Universell utforming i praksis
•Télécharger en tant que PPTX, PDF•
0 j'aime•307 vues
Hvordan man kan gjøre universell utforming av IKT til en tverrfaglig prosess? Presentasjonen tar for seg en generell intro til universell utforming, før den går mer innpå hvordan man kan jobbe med universell utforming på en optimal måte og som en tverrfaglig prosess.
Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
En vedette
En vedette (20)
Universell utforming i praksis
- 1. UNIVERSELL UTFORMING I PRAKSIS Anders Skifte 26.09.2017
- 2. AGENDA 1. Hvorfor og for hvem er universell utforming viktig? 2. Lover og regler 3. Hvordan bør vi jobbe med det?
- 3. = Universell utforming Brukervennlighet + tilgjengelighet
- 4. Foto: Arturo de Albornoz / CC BY Universell utforming av IKT handler om hvordan vi kan lykkes med å bygge et digitalt samfunn hvor alle kan delta
- 7. 700.000 430.000 180.000 700.000 875.000 70% hørselshemmede har lesevansker synshemmede har norsk som andrespråk eldre over 65 år av alle over 70 får grå stær
- 8. 20% av norges befolkning har en varig funksjonsnedsettelse
- 9. 100% av oss har midlertidige funksjonsnedsettelser
- 10. Foto: Thomas8047 / CC BY
- 11. Foto: Calvin Lee / CC BY
- 12. Foto: Grant Lindsay / CC BY
- 13. Foto: Michael Coghlan / CC BY
- 14. Foto: Sherman Geronimo-Tan / CC BY
- 15. Foto: Kevin Severud / CC BY
- 16. HJELPEMIDLER
- 20. 6 x forstørring
- 22. LOVER OG REGLER
- 23. Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0) på nivå A og AA – Forskrift om universell utforming av IKT
- 24. WCAG 2.0 Skjermbilde fra uu.difi.no
- 25. WCAG 2.0 Skjermbilde fra uu.difi.no
- 27. uu.difi.no
- 28. uu.difi.no
- 29. Vi jobber for bedre offentlige digitale løsninger. Dette gjør vi ved å vurdere og rangere løsningene basert på vårt kriteriesett. – Difi
- 30. kvalitet.difi.no
- 32. HVORDAN FORBLI PÅ TOPPEN?
- 34. SAMSVAR MED WCAG ER IKKE MÅLET!
- 35. 1. Tverrfaglige workshops 2. Jobbe med UU i både design og utvikling 3. Ekspertevaluering 4. Brukertesting 5. Refleksjon og læring 5STEGS PROSESS FOR UNIVERSELL UTFORMING
- 36. TVERRFAGLIGE WORKSHOPS DESIGN OG UTVIKLING EKSPERT- EVALUERING REFLEKSJON OG LÆRING BRUKERTESTING UNIVERSELL UTFORMING
- 37. Forutsetning: Alle involverte må trekke i samme retning
- 40. UU i design og utvikling2
- 44. Samsvare med standard Brukerbehov Tide crack © Chris Hill / Australian Antarctic Division
- 45. Brukertesting4
- 46. Brukertesting med funksjonshemmede kan spare deg både tid og penger Illustrasjon: NPS graphics / Wikimedia Commons
- 49. We do not learn from experience… we learn from reflecting on experience – John Dewey
- 50. Lær av dine feil ved å fikse dine egne bugs
- 51. styleguides.io
- 55. open.bekk.no
Notes de l'éditeur
- Frontend-utvikler i BEKK Jobbet profesjonelt med front-end i ca 12 år Har jobbet mye med UU, f.eks i prosjekt hos NAV Har også vært fagleder for UU i Bekk De siste par årene hos vegvesenet Det jeg skal snakke om i dag er basert på erfaringer fra prosjektene jeg har jobbet med
- UU er kunsten å lage noe som fungerer for alle. Det handler om å ta høyde for at folk er forskjellige, befinner seg i alle mulige situasjoner mens de surfer med ulike dingser på hver sine måter. Man skal ikke stenge noen ute bare fordi de har pølsefingre, eller sliter med å lese liten tekst. Å være på nett kan bryte ned barrierer som mange ellers møter i den fysiske verden. Å fjerne barrierene slik at folk i størst mulig grad kan hjelpe seg selv (mindre avhengig av andre) har en enorm samfunnsverdi (digitalisering). Mange tenker på rullestolbrukere når en ser denne trappa. Hva med barnevogn? Frustrasjonen herfra kan man kjenne igjen om man bruker ordentlig kjipe IT-løsninger. Noen har kanskje prøvd å handle på den legendariske nettbutikken …
- arngren.net Butikk som selger alt mulig rart, og her har de gjort en god jobb med å klemme mest mulig av det inn på forsida si, sikkert for at man skal finne det. Enkelt å finne frem her? Det kan man jo bli frustrert av.
- I tillegg har man en høyst manuell kjøpsprosess. Summer varebeløp og legg til frakt, betal til gitt konto. Send deretter e-post til Frithjof med varenr og antall for alt som er bestilt og hva som er innbetalt. Men gidder man det? Det er viktig tenke over at andre skal faktisk bruke det du lager. Er det ikke enkelt, så går man gjerne videre (om man kan velge)
- Tallfakta om den norske befolkningen Hørsel: nytte av undertekst Lesevansker: Liker klart språk / enkelt / løfte frem det viktige / punktlister 1 mill eldre over 67 innen 2020 (i følge NRK) Lista fortsetter utover dette her (Motoriske / kognitive utfordringer) https://www.fhi.no/hn/eldre/andelen-personer-over-65-ar-i-befol/
- 18-20 %, avhengig av hvem man spør
- En kan f.eks være kognitivt utfordra en søndag morgen etter oktoberfest eller tidenes julebord, men en kan slite i andre situasjoner også..
- Uten headset, video uten tekst i støyende omgivelser? Evt åpent landskap eller lesesal hvor man ikke ønsker å forstyrre andre Det er faktisk slik at 85% av facebook-video ses uten lyd. (Mange har nytte av teksting) http://digiday.com/platforms/silent-world-facebook-video/ Foto: https://flic.kr/p/usBhZK
- Sjekke togtider på vei til toget? Tettpakka sider kan være utfordrende. Lettlest og oversiktlig er bra. Foto: https://flic.kr/p/uyb3NR
- Overtid, eller småbarnsforelder med underskudd på søvn, ser dobbelt og sliter med konsentrasjonen. Foto: https://flic.kr/p/p1e14
- Om man bruker mobilen ute i sterkt sollys vil man få dårligere kontrast på skjermen, vanskeligere å lese. Foto: https://flic.kr/p/qgdZri
- Man kan skade hånd / arm Foto: https://flic.kr/p/4iw4vH
- ..eller ha andre utfordringer som gjør at de ikke kan gi input på foretrukket måte. Foto: https://flic.kr/p/5fZy3
- Noen trenger spesialutstyr for å bruke en datamaskin. For å gjøre opplevelsen best mulig for de også må en vite noe om hvilke hjelpemidler som er i bruk.
- Head / mouth stick. Pinne en bruker til å trykke på tastaturet, om man ikke kan bevege armer. Han her vil være veldig glad i skip to content link som ofte dukker opp i toppen av sida når en begynner å TAB-e. Foto: http://www.maltron.com/media/hi-res/head_mouth_stick/hm_stick_in_use1.jpg
- Andre styrer alt med hode eller øyne - Må være tydelig hva en kan interagere med / klikke på
- Det samme gjelder stemmestyring Eksempel: Vanskelig å vite hva man skal si for å klikke på lenker bestående av bilder / ikoner, umulig uten alternativ tekst. Vrient å velge ut den lenka man vil klikke på dersom alle heter “les mer” osv.
- Om en sliter med synet trenger en kanskje forstørring! Viktig at ting som logisk hører sammen, står nærme hverandre (input og submit / feilmelding, overskrift og brødtekst, hovedmeny og ekspanderbar undermeny etc)
- Men hva om en ikke ser noen ting? Hva er en skjermleser? Programvare som kjører på maskinen. Leser opp skjermbildet for brukeren. Når man surfer kobler SR seg på nettleseren tilgjengelighets-API, for å på den måten tolke hvordan nettsida er bygd opp og hva den inneholder. Finnes i flere varianter, også på telefoner. Brukes av blinde og svaksynte, men også andre (som må eller foretrekker å få ting lest opp) Video som demonstrerer hvordan det funker på iPhone.
- For å hjelpe oss å ivareta brukernes behov har vi en del lover og regler å forholde oss til
- Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger (2013) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-06-21-732
- WCAG er et sett med prinsipper og retningslinjer for tilgjengelig webinnhold. Hver retningslinje har et sett med testbare suksesskriterier, organisert etter tre nivåer hvor A er det enkleste og mest grunnleggende, AA er hakket mer avansert og går grundigere til verks, mens AAA er det aller mest krevende og komplekse Alt i alt 4 prinsipper, 12 retningslinjer, 61 kriterier
- … hvorav 35 kriterier gjelder iht norsk lov. Altså nivå A og AA.
- DIFI fører tilsyn med forskriften. Kan gi pålegg om utbedringer, gi bøter. Har mye bra støtteinnhold for å hjelpe oss med å skjønne WCAG
- Skjermbilde: Difi har oversikt og sjekkliste basert på rolle / ansvarsområde https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/wcag-20-standarden
- .. og tema (skjermbilde) https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/losningsforslag-web
- .. har DIFI også sitt eget kriteriesett. Og som de sier selv, de jobber for å bedre offentlige løsninger ved å vurdere og rangere løsninger, basert på det kriteriesettet. 33 kriterier fordelt på 6 kategorier. Kriteriene bygger på WCAG, ispedd beste praksis og politiske føringer på området. https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/digitalisering-og-samordning/kvalitet-pa-nett/hvordan-jobber-vi
- Brukes mot det offentlige (for å øke kvaliteten), men ingenting i veien for å ta en titt på dette i andre sammenhenger også. Hjelper oss å gjøre det bedre – for alle! Dette kriteriesettet er ikke lovpålagt å følge, men det er noe de bruker når de hvert år går gjennom mange (64 stk i 2016) nettsteder og tjenester, gir alle sammen poeng, og publiserer resultatene.
- Wall of fame… & shame, 2016. Animert slide. https://kvalitet.difi.no/om-kvalitet https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/digitalisering-og-samordning/kvalitet-pa-nett/resultat-og-prisvinner
- Hvordan gjøre det bra her? Hvordan bør man egentlig jobbe med universell utforming, på en optimal måte? Det er det resten av dette foredraget skal handle om
- Tidligere i år holdt jeg og Stein Erik Skotkjerra et foredrag om akkurat det på en UU-konferanse i San Diego. Så da tenkte jeg at det kunne passe fint å gi dere hovedpunktene derfra.
- .. Å samsvare med WCAG bør ikke være selve målet (med å jobbe med UU)! Det kan oppfattes som en brannfakkel, men jeg mener retningslinjene (i WCAG) i stedet må ses på som et middel for å nå målet – som selvfølgelig bør være å lage nettsteder, tjenester og innhold av så høy kvalitet at det blir forstått og fungerer for alle (uavhengig av fysiske forutsetninger, bakgrunn, kunnskap om teknologi etc) Hvis man tenker “vi skal lage løsninger av høy kvalitet som alle kan bruke”, i stedet for “vi må oppfylle kravene”, så har en et langt bedre utgangspunkt for lykkes med UU og å lage noe som virkelig funker! Så, hvordan gjør man det?
- Vi har definert en slags prosess eller strategi for å lykkes med det i store prosjekter. Prosessen består av fem deler: Tverrfaglige workshops. Jobbe med UU i både design og utvikling. Ekspertevaluering. Brukertesting. Refleksjon og læring.
- Prosessen og aktivitetene kan og bør kjøres iterativ, som forsøkt illustrert her. Jeg skal gå igjennom de ulike stegene og forklare kort hva de går ut på, men jeg vil først..
- ..en forutsetning for å jobbe med UU på en optimal måte, er at alle involverte parter trekker i samme retning, og at man har en klar ambisjon og mål om hvor man ønsker å legge lista. Prosjektledere, produkteiere og andre interessenter med innflytelse på produktet bør ha forståelse for UU og hvorfor det er viktig – og de må stille krav til, og oppmuntre til, at teamet skal utforske og jobbe med det. Når man har satt seg et mål om at man ønsker å være god på universell utforming, så trenger man en strategi for hvordan man skal klare det, og da kan denne prosessen / strategien være til hjelp.
- Å samle forskjellige roller og fagområder i en workshop er god måte å løse komplekse problemer på, da ulike utfordringer kan diskuteres utfra flere perspektiver og fagområder.
- Før prosjektet kommer ordentlig igang bør man spørre seg selv om man har kompetansen man trenger på universell utforming for å oppnå den kvaliteten man ønsker. Hvis teamet ikke har det, er så klart kursing og andre former for opplæring åpenbare tiltak. I tillegg bør det tilrettelegges for at teamet får regelmessig tilgang på noen som har nødvendig kompetanse og som f.eks kan være med i workshops hvor man får gravd godt nedi uu-materien og får tatt tak i ting så tidlig som mulig – slik at man unngår store og dyre endringer og brannslukking senere.
- Vi må jobbe med UU gjennom hele prosjektløpet – fra start til slutt og i både design og utvikling. Alle bør kjenne til de aspektene av universell utforming som har betydning for sin rolle og hva man typisk har ansvaret for, og ta det innover seg fra dag én. Design/UX: Visuelt / funksjonelt. Utvikler: Teknisk (HTML, skjermleser). Redaktør: Klarspråk. Og dersom man i tillegg jobber både smidig og tverrfaglig slik at de ulike fagdisiplinene kan diskutere og jobbe frem en løsning i lag, så vil det gi et mye resultat da en er bedre rustet til å fange opp problemer og å finne gode løsninger enn hva man ville vært om alle satt for seg selv og holdt på med sitt.
- Teamet må ha en viss grad av kompetanse på universell utforming, men ikke alle trenger å være uu-eksperter så fremst NOEN tar på seg UU-hatten og tar ansvar for å holde i det og sørger for å få det inn som en naturlig del av arbeidsflyten i teamet
- Ekspertevaluering kan egentlig gjøres når som helst; på en ferdig løsning, midt utviklingsløpet eller på prototyper og skisser.. Målet er uansett å oppdage svakheter i både design og kode så tidlig som mulig, og selvfølgelig bistå med forslag til forbedringer.
- Erfaring og undersøkelser viser at å samsvare med WCAG ikke nødvendigvis sikrer brukervennlighet. Å oppfylle kriteriene i WCAG vil bare avdekke 35-50% av faktiske problemer som mennesker med funksjonsnedsettelser opplever. Om man har tre eksperter til å gjøre en evaluering av samme løsning, så vil de bare enes om 70% av funnene de gjør (forskjellige oppfatninger / tolkninger). Noen ganger kan WCAG-krav være i direkte konflikt med brukerbehov (funn gjort i brukertest), og det kan da sette oss i et dilemma hvor vi må velge hvem av de to vi skal vektlegge.
- Hvis en bra brukeropplevelse for alle er målet, så bør man så klart validere det med å teste nettopp brukernes opplevelse, og om de lykkes med å gjøre det de kommer for å gjøre.
- For å finne ut hvor brukbart noe er for funksjonshemmede brukere, er det viktig å også faktisk brukerteste med funksjonshemmede brukere. En undersøkelse har vist at brukertesting med et lite knippe funksjonshemmede brukere kan gi bedre svar enn å teste med ei større gruppe funksjonsfriske brukere. Man finner stort sett de samme generelle problemene som med vanlig brukertesting – men i tillegg også de mer sære problemene relatert til bruk av skjermlesere og andre hjelpemidler. https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/kom-i-gang/brukertesting-med-funksjonshemmede#rekrutter-testpersoner
- Her er et bilde fra brukertesting av BEKK sin teknologiradar, hvor flere team-medlemmer var tilstede. Det å få være med å observere brukertest av noe man har vært med å lage har veldig stor verdi! Det gjør skikkelig vondt å se noen slite med å bruke noe du har laget, og det blir samtidig enklere å forstå hvorfor ting feiler. Man kan diskutere løsninger og kanskje gjøre justeringer der og da, før man tester igjen. Det er en eye-opener, og det burde være en team-aktivitet slik at alle lærer og får innblikk i hva som fungerer bra og hva som fungerer dårlig.
- Det er viktig at man / teamet av og til tar et steg tilbake for å reflektere over (og diskutere) erfaringer man har gjort seg, slik at man lærer og dermed kan gjøre bedre valg ved senere anledninger.
- Et klassisk scenario er at det har vært lite uu-testing underveis, og at noen da leverer en testrapport full av uu-bugs helt i sluttfasen av prosjektet. Når feil dukker opp i tolvte time har en som regel veldig dårlig tid, og noen har kanskje til og med gått videre til nye prosjekter – hvor de lager de samme bugsene på nytt! Og så har man det gående.
- Etter hvert som prosjektet ruller fremover og man finner ut av hva som funker og hvordan man vil ha det, så bør man vurdere å dokumentere det i en style guide / pattern library / designmanual. En designmanual er noe som typisk inneholder gjenbrukbare og kvalitetssikra elementer og komponenter, og det har mye å si for å sikre konsistens og kvalitet på tvers av teams, nettsider og tjenester.
- Om man trenger å øke motivasjonen og oppmerksomhet rundt UU, kan man gjøre empatiøvelser hvor man lar folk simulere en funksjonshemning. Disclaimer: Slike øvelser lærer deg ikke hvordan det føles å ha en funksjonshemming, men det øker likevel bevisstheten omkring utfordringer som mange har. Video fra fagdag i BEKK hvor parkinson-hansker, som får hendene til å skjelve, demonstreres.
- En annen interessant simulator er disse brillene som fungerer som et slags slør som svekker kontrastsynet, og de simulerer da for eksempel det å bli gammel. På en fagdag i BEKK i fjor fikk vi folk til å teste brillene mens de skulle gjette på hvor hvor grensa for akseptabel kontrast går mens de så på denne plakaten (plakaten animeres inn ved klikk) som viser tekstlinjer med forskjellige kontrastforhold, fra høy til lav. Store problemer med å lese tekst nedenfor linje nummer 8. Kontrastforhold på 3.5:1, som er hva WCAG definerer som minimum.
- En løsning som skal brukes av mennesker også bør testes av mennesker – og med tanke på universell utforming er det ingenting som er bedre enn å brukerteste med funksjonshemmede brukere. Det er en eye-opener, det er inspirerende og ekstremt lærerikt.
- Interessert i mer konkrete tips til testverktøy og hva kan man typisk teste selv? Sjekk https://open.bekk.no/hvordan-tester-man-universell-utforming Se også Universell utforming som tverrfaglig prosess på https://radar.bekk.no/tech2017/prosess-og-kvalitet/universell-utforming-som-tverrfaglig-prosess