TEMA nummer fra norske Kommunal Rapport om Fremtidens Bibliotek.

1. Bibliotek
tema Bilag til Kommunal Rapport nr. 29/08
På Papirbredden i
Drammen ligger Norges
mest moderne bibliotek.
I Århus i Danmark har
biblioteket tatt helt nye,
digitale grep.
De to har tatt steget
inn i framtida.

2. 2 tema Framtidas bibliotek
Det er ikke
mange prosentene
av et g jennomsnittlig
norsk kommune-
budsjett som det
lokale folkebiblioteket
beslaglegger. Men
både befolkningen og
kommunen får mye
ig jen for det som
investeres i bibliotek.
Biblioteket –mye mer enn bibliotek
I EN DOKTORAVHANDLING fra 2005 velfungerende kommune. Men hver av bidrar biblioteket til å fremme inte- dre ubesværet og friksjonsfritt mellom
forsøkte Svanhild Aabø ved hjelp av disse virksomhetene er knyttet til hvert grasjon. ulike livsområder. Du kan komme dit for
såkalt betinget verdsetting å anslå hva sitt politikkområde. Det er ikke nød- Dit kommer eldre – om ikke da bib- å arbeide med et voksenopplæringskurs
folk flest får igjen for det som kom- vendigvis slik at det skapes kontakt og lioteket kommer til dem – for å delta på du går på. I en pause i lesingen kan du
munene bevilger til folkebibliotek. synergier på tvers. Det er ikke slik at en seniorsurf, eldreuniversitet, lese aviser og stikke innom barneavdelingen og finne
Konklusjonen på hennes avhandling var styrking av førskolen innebærer en styrk- låne bøker. Slik bidrar biblioteket til en god bok til minstemann hjemme.
at for hver krone som brukes, får man 4 ing av for eksempel eldreomsorgen. eldres utfoldelsesmuligheter og Eller du kan finne ut noe om hvilke ret-
kroner tilbake. Det er ingen dårlig livskvalitet. tigheter dine gamle foreldre har til hjem-
avkastning. DET SOM ER TYPISK FOR BIB- Dit kommer kommunens innbyggere mehjelp, mens du i neste pause kan finne
Sett fra en kommunepolitikers syns- LIOTEKET og som skiller det fra de fleste for å sette seg inn i saker i lokalsamfunn informasjon du trenger i forbindelse med
punkt, er avkastningen formodentlig – om ikke alle – andre kommunale insti- og storsamfunn som engasjerer dem. Slik en lokal samferdselsaksjon du er engasjert
enda større. Jeg tror knapt et kom- tusjoner, er at det er knyttet til alle poli- bidrar biblioteket til å fremme demokrati i.
munestyre kan gjøre noe mer kostnads- tikkområder. Biblioteket er knyttet til og borgerferdigheter. Slik kunne vi fort- Det betyr: I biblioteket er du ikke
effektivt enn å bruke penger på folke- utdanning på alle nivåer fra førskole sette. enten utdanningssøkende eller pårørende
biblioteket. oppover. Til biblioteket kommer eller forelder eller borger. Du kan vandre
Ansetter man en badevakt i det kom- førskolebarn til eventyrstund og skole- SÅ NÅR MAN ANSETTER en bibliotekar, mellom disse ulike rollene. Det betyr: Du
munale badet, ansetter man en badevakt i barn til bokprat. Slik bidrar biblioteket til ansetter man ikke bare en bibliotekar. kan være et helt menneske.
det kommunale badet. Ansetter man en å skape leseglede og utvikle lesefer- Man ansetter en lærer, en integrasjons- For kommunen betyr det at biblioteket
førskolelærer, ansetter man en digheter. konsulent, en lokalsamfunnsutvikler, en kan være en arena der ulike etater kan
førskolelærer. Ansetter man en hjemme- Dit kommer voksne som er engasjert i ekstra ressurs i eldreomsorgen, en lærer i samarbeide for å skape helhetlige løs-
hjelp i eldreomsorgen, ansetter man en videreutdanning og livslang læring. Slik demokrati og informasjonskompetanse. ninger som kan hjelpe oss unna sek-
hjemmehjelp i eldreomsorgen. bidrar biblioteket til kompetanse- For å gjenta meg selv: En kommune kan tortenkning. Det finnes flere eksempler
At badet, førskolen, eldreomsorgen, utvikling. Dit kommer innvandrere – de knapt gjøre noe mer kostnadseffektivt på at bibliotek er brukt på denne måten.
den kommunale kinoen osv. gis de er faktisk blant de ivrigste bibliotekbruk- enn å ansette en bibliotekar. Både den enkelte innbygger og kom-
ressursene som kreves for at de skal erne vi har – for å lese litteratur og aviser Bibliotekenes kompleksitet – deres munen som forvaltningsorgan trenger en
kunne fungere skikkelig, er naturligvis fra hjemlandet, holde e-postkontakt med tilknytning til alle politikkområder og slik arena som kan skape helhet på tvers
overmåte viktig, Ja, det er avgjørende for familie og for å sette seg inn i norske livssfærer – har to andre viktige kon- av sektorer, profesjonen og roller.
at vi skal kunne si vi har å gjøre med en samfunnsforhold og norsk språk. Slik sekvenser. I biblioteket kan brukerne van-
Gjestekommentar: Ragnar Audunson, professor i bibliotek og informasjonsvitenskap, Høgskolen i Oslo

3. KS-Konsulent as – best på kommunal sektor
Godt omdømme bygges innenfra
Godt omdømme fremmer verdiskapning. Godt omdømme
betyr tillit fra omgivelsene, motiverte medarbeidere og god
evne til å beholde og rekruttere arbeidskraft.
Vi tror at robust omdømmebygging
krever videreutvikling av…
● den gode organisasjonen
● den gode kommunikasjonen
Den gode organisasjonen handler om de erfaringene
og opplevelsene kommunen skaper overfor sine med-
arbeidere, brukere, innbyggere og samarbeidspartnere.
Den gode kommunikasjonen handler om hvordan
kommunen målretter sin kommunikasjon både internt
i organisasjonen og overfor sine omgivelser.
KS-Konsulent as har jobbet med
omdømmeutvikling i en rekke Kontakt oss på konsulent@ks.no
kommuner. Vi utvikler strategier eller 24 13 26 00
på grunnlag av analyser i nært www.kskonsulent.no
samarbeid med våre oppdrags-
givere. Vi jobber også med
omdømmeutvikling når det
gjelder kommunen som bosted
og næringsutvikler.

4. 4 tema Framtidas bibliotek
intro
Nye tider på
biblioteket
Skjerm
VI SKRIVER MYE OM SPILL og
digitale tjenester i dette bibliotekbi-
laget. Det er fordi dette er det nye
som er på vei inn i våre offentlige
bokhus. Mange av oss med barn i
den verste spillalderen er vel mer
bekymret for hvordan vi skal
begrense spillingen. Nå blir altså
spill snart definert som et kulturut-
trykk på linje med boka og filmen.
Det får konsekvenser for tilbudet på
bibliotek.
Men i all overskuelig fremtid vil
vi også kunne plukke fram bøker
fra hyllene. Boka er ikke død, men
den får ikke lenger biblioteket for
seg selv.
Allerede nå kan du gå på bibliote-
ket og høre musikk eller se et teater-
stykke. Du kan lære slektsforskning
eller filosofi. Debatter om politikk
og litteratur foregår her. Du kan
låne et rom til å holde møte i, eller
studere med kollokviegruppen din.
ALT DETTE VIL DET BLI MER AV. Om
20 år er kanskje ikke «bok» det før-
ste folk tenker på når de hører ordet
bibliotek. Biblioteket blir mer et
sted å møtes for å oppleve og lære
noe sammen andre. Det blir et slags
kulturhus og folkeuniversitet hvor
adgangen er gratis. For gratis skal
biblioteket fremdeles være. Det er
det liten uenighet om.
Professor Ragnar Audunson er
vår gjestekommentator. Han skriver
om bibliotekenes betydning som
møteplass for alle kommunens inn-
byggere. Demokratiaspektet er også
viktig for bibliotekene.
At det kommer til å koste, er også
sikkert. Det er kommunene som
skal betale våre folkebibliotek. Da
lønner det seg å tenke smart.
Biblioteket bør samlokaliseres med
skole, kulturhus, rådhus eller andre
offentlige kontorer. Drammen har
valgt å legge det i en nyopprustet
bydel ved elva. I innvandrerbydelen
Gellerup i Århus var det lurt å sam-
lokalisere med helsetjenestene.
Men litt statlig hjelp som kan gi
sektoren et løft, trengs også. Derfor
venter bibliotekmiljøet spent på
bibliotekmeldingen, og ikke minst
om meldingens følges opp i stats-
budsjettet.
Tone Holmquist
tone@
kommunal-
rapport.no
24 13 28 98
Bibliotekar Ulla Søndergaard Kristensen hjelper Adam Ghamlouch (6) og vennen Marcus Andersen (6) med å spille Nintendo Wii. Guttene liker
Alle kommuner har eget hovedbibliotek, unntatt Tønsberg og Nøtterøy, som driver sammen

5. tema Framtidas bibliotek 5
og bok g jør like klok
Bibliotekene i Århus og i
Drammen er blant
Nordens mest moderne.
De er gode steder å
være og viktige steder å
lære. Men tro ikke boka
er det første du møter
på framtidas bibliotek.
PÅ HOVEDBIBLIOTEKET I ÅRHUS i
Danmark står en voksen dame og fikler
med et spillkonsoll. Det er bibliotekar
Ulla Søndergaard Kristensen som forsø-
ker å få liv i dataspillet Nintendo Wii,
slik at Adam Ghamlouch (6) og Marcus
Andersen (6) kan spille.
– Jeg begynte å lære data da jeg var 30
år. Da startet jeg på null. Det er mange
år siden, men jeg kan aldri bli så god
som disse unge guttene, erkjenner
Kristensen.
PÅ DRAMMENS NYE BIBLIOTEK er det
også samling ved skjermen.
– Driiiiitbra.
Hun hvisker ikke engang, jentungen
som jager engler gjennom skoger og til
himmels på skjermen. Det nye, norsk-
produserte dataspillet Englekræsj er god-
kjent. Ungene spiller på storskjerm og
PC-er, de mumser snacks og praten går.
Men hvorfor driver biblioteket med
dataspill?
– Vitsen med alle arrangementer her
er å dra folk mot boka og biblioteket. Vi
ser jo at mens ungene venter på å få spil-
le, blar de i bøker, forteller Berit
Norvoll, leder på barne- og ungdomsav-
delingen.
Men også i Drammen ønsker de å ta
spill som kulturuttrykk på alvor. En inn-
kjøpsordning for dataspill er under
utredning. Spill kan være et pedagogisk
verktøy, og spill kan bygge bru mellom
generasjoner.
Spill for eldre er også under utvikling.
I høst kommer regjeringen med en stor-
tingsmelding om bibliotek. Den vil tro-
lig utpeke Drammen som foregangsbi-
bliotek for spillkompetanse.
– I høstferien og vinterferien har vi
spillnetter her. Da er det åpent fra sju
om kvelden til sju om morgenen. Over
100 ungdommer er med, og de spiller
hele natten. Spill er jo blitt en veldig
sosial ting, sier Norvoll.
Bibliotekarene på ungdomsavdelingen
er gode til å velge ut riktige spill, noe
som også er betryggende for foreldrene
som sender ungene hit.
For det lille norske miljøet av spillpro-
dusenter er en slik eksponeringsarena
å være på biblioteket i Århus. Her kan de leke, lese og spille dataspill. viktig. Firmaet Ravn Studio, som har
I 2007 fantes det 807 bibliotekavdelinger. Det er 270 færre enn for ti år siden

6. 6 tema Framtidas bibliotek
Det nye biblioteket i Drammen er også et byutviklingsgrep. Kunnskap og kultur har flyttet inn der
industrien er flyttet ut.
I høstferien og vinterferien har vi spillnetter her.
Da er det åpent fra sju om kvelden til sju om
morgenen. Over 100 ungdommer er med, og de
spiller hele natten
Berit Norvoll, leder på barne- og ungdomsavdelingen ved Drammensbiblioteket
laget Englekræsj, har valgt å etablere seg ABM-utvikling – Statens senter for de kan komme. Regjeringen tenker også
vegg i vegg med biblioteket. arkiv, bibliotek, museum og Fornyelses- på bibliotek og teknologi i samme set-
– Vi produsenter har små budsjetter, så og administrasjonsdepartementet (FAD) ning, for i slutten av september legger
dette samarbeidet er kjempeviktig, sier skal utvikle en nasjonal modell for hvor- den fram en melding om digitalisering
daglig leder Stine Wærn. dan bibliotekene skal bli stedet for digital sammen med bibliotekmeldingen.
kompetanseheving. Begge meldingene vil omhandle hva
PC-ER, TRÅDLØSE NETTVERK og – Manglende datakompetanse gjør det den digitale revolusjonen betyr for biblio-
printere er blitt en naturlig del av de fles- vanskelig å få jobb. Mange innvandrere tekene, og selv om det er vanskelig å vite
te biblioteker. Det arrangeres datakurs, kan lite om data, og en del eldre er ikke hvilken vei den går, vil det tas høyde for
ikke minst for eldre. Seniorsurfdagen i på nett, sier avdelingsdirektør Tone teknologisk utvikling.
september samlet tusenvis av eldre som Moseid i ABM-utvikling. – Vi må sørge for å samordne IT-løs-
fikk en innføring i grunnleggende data- Biblioteket er et naturlig sted for en ninger slik at vi har systemer som snak-
bruk. Mange vil lære for å kunne kom- slik opplæring. Det er et offentlig til- ker sammen. En god teknisk infrastruk-
munisere med barnebarna. gjengelig lavterskeltilbud hvor alle føler tur må utvikles over hele landet, sier
307 av bibliotekene har fagutdannet bibliotekar

7. tema Framtidas bibliotek 7
Englekræsj på biblioteket i Drammen. Skoleelevene Andreas Meland og Joachim Antonsen Bergh er med på lansering av et nytt dataspill.
– Vi har statssekretær Wegard Harsvik (Ap) i slettes filen fra datamaskinen. Det Netlydbog.dk – er et samarbeid mellom
altfor Kulturdepartementet. samme gjelder bibliotekenes nettmusikk. sju kommuner. Det tilbyr titler fra en
mange
Arbeidet med å skape en infrastruktur rekke forlag. Mot slutten av året går pro-
små biblio-
teker her i
I NORGE VENTER VI FORTSATT på den for digital distribusjon av e-bøker til dan- sjektet over i ordinær drift.
landet, skjønnlitterære e-boka, men i Århus kan ske biblioteker startet allerede i 2001, Lydbøkene lånes på samme måte som
mener den allerede lånes. De fleste e-bøkene her gjennom prosjektet Downlaan. I dag er bøkene.
avdelings- er faglitteratur, men biblioteket kan også det to private firmaer som sørger for dis- – Dersom du for eksempel låner en e-
direktør tilby en lang rekke nyere skjønnlitterære tribusjon og salg av e-bøker i Danmark. bok av Jo Nesbø, kan du i tillegg få opp
Tone titler. For å få lånetilgang, må man være De har lisensavtaler med forlagene. en forfatterprofil. Du kan også få vite
Moseid i bosatt i Århus kommune, forteller web- Drøyt 1.500 titler er tilgjengelig elektro- hvilke andre bøker brukerne har lest. På
ABM- bibliotekar Lene Frandsen. nisk. Verken tilbudet eller bruken er sær- den måten kan du få tips til bøker du
utvikling. E-bøkene lånes ved å oppgi lånenum- lig stor ennå, men økende. kanskje vil komme til å like, sier
mer og pinkode. Deretter kan filen lastes Mer populært enn e-bøkene er e-lyd- Frandsen, og viser stolt fram noen av de
ned. Lånetiden er åtte dager. Deretter bøkene. Det nye prosjektet – nye funksjonene biblioteket arbeider med
Hovedbibliotekene holder i snitt 2,5 timer åpent mer i uka enn for ti år siden

8. 8 tema Framtidas bibliotek
å utvikle. Mobilportalen er under utvik-
ling. Snart kan brukerne også søke i
bibliotekets base via mobiltelefon. Dette
skal gjøre det enda enklere å sjekke og
fornye lån, søke etter bøker og finne
enkel informasjon om biblioteket.
På nettstedet BibStream, som er felles
for alle de danske bibliotekene, kan bru-
kerne se film, laste ned film og legge ut
filmer selv. Her finnes det nyeste innen
dansk kortfilm, lokalhistoriske filmer,
forfatterintervjuer og morsomme film-
klipp.
E-boka kan snart lånes ut også på nor-
ske biblioteker, tror Tone Moseid i ABM-
utvikling. Det som gjenstår, er utarbei-
ding av gode lisensavtaler med rettighets-
havere. Så langt har digitalisering av
materialet lagt begrensninger på tilgjeng- En av verdens største boksorteringsmaskiner har frig jort mange ressurser ved
eligheten, for et elektronisk eksemplar er hovedbiblioteket i Århus. Ressursene er brukt til utvikling.
selvfølgelig lettere å spre.
På Island kjøper staten nasjonale lisen-
ser og frigjør alt islandskspråklig materia-
le. Noe lignende bør gjøres i Norge,
mener Moseid.
Sorterer 500
Det som først blir aktuelt er fagbøker,
forskningsdatabaser og avisarkiver. Men
hun ser for seg at vi snart leser romaner
bøker i timen
på såkalt intelligente bord. Århus bibliotek, som har satset stort
– Problemet med e-bøker så langt, har
på selvbetjening, har en av verdens
vært at leseplatene ikke har vært så prak-
tiske. Men med for eksempel de nye
største boksorteringsmaskiner til å ta
mobiltelefonene og framtidens intelligen- seg av bøkene.
te bord, blir dette mye enklere, sier hun.
Intelligente bord er altså bord med VIDUNDERET TAR 500 BØKER i timen. En
innebygde leseplater. Boka lastes via evig strøm av bøker dumpes ned i ulike kasser.
mobilen og rett i arbeidsbordet. Det tok flere år å utvikle en maskin som ikke
tok livet av bøkene. Maskinen var nemlig utvik-
BÅDE DRAMMEN OG ÅRHUS har sat- let for kofferter i utgangspunktet.
set mye på selvbetjening. Du låner boken Firmaet som utviklet maskinen hadde lang
selv, leverer den og henter bøker som er tradisjon for å utvikle rullebånd til flyplasser,
bestilt. men møtte nye utfordringer da de skulle lage
Sorteringsmaskiner har tatt over grov- rullebånd for bøker. Bøkene tåler ikke like mye,
arbeidet med boksorteringen og frigjort og maskinen måtte tilpasses ergonomisk for dem
ressurser som er bruk til utviklingspro- som skulle arbeide med den.
sjekter. Utviklingskonsulent Jannik Mulvad ved
Bibliotekar Jannik Mulvad har jobbet biblioteket mener maskinen har vært en suksess.
fulltid som utviklingskonsulent ved – Tidligere hadde vi lange køer der folk skulle
hovedbiblioteket i Århus siden 2003. levere bøkene. Nå er det maksimum fem minut-
Han har prøvd ut mange framtidsrettede ters ventetid hvis det er mye folk, forteller han.
prosjekter, mer og mindre vellykkede.
– Det vi har lært, er at det handler ikke
så mye om teknologien. Nesten alt er
mulig i dag. Det handler mest om men-
neskene og hvordan de kan utnytte rom-
mene. Det handler også om ikke å miste
brukerne på veien, ved å ta for store
skritt om gangen, hevder han. Mindspot er ungdommenes nye bibliotek, en «hule»
Mellom 2004 og 2006 prøvde bibliote-
ket ut en lang rekke interaktive installa-
sjoner for barn gjennom et eget prosjekt.
Installasjonene ble hentet fra hele verden, Prosjektperioden er nå avsluttet, men hule. I prosjektet Mindspot har bibliote-
og alle skulle generere kunnskap. En av erfaringene tas med videre. I 2014 skal et Det vi har lært, er ket satset på å lage et eget rom for ung-
dem, «Story surfer», er et digitalt gulv multimediehus stå ferdig, det er et helt dommer i målgruppen 14–20 år. I det
hvor barna får fram ulike digitale bøker nytt bygg hvor blant annet hovedbiblio- at det handler ikke moderne utformede rommet med « hule-
ved å tråkke på symboler. teket skal inn. preg» kan de spille spill, være på
– Det var en måte å få barna til å beve- – Målet er at vi skal få et mer moderne
så mye om teknolo- Internett, høre musikk og lese ungdoms-
ge seg på og samhandle. Biblioteket er i
større grad blitt en møteplass hvor barn
uttrykk. Biblioteket skal bli et opplevel-
sessted som spiller på mer enn bare lese-
gien. Nesten alt er blader og tegneserier. Seks ungdommer
er ansatt som «mindspottere». De er dyk-
ønsker å gjøre aktiviteter sammen, har ferdigheter. Du skal kunne lukte, høre og mulig i dag tige på hver sine felter, for eksempel skri-
Mulvad erfart. føle, forteller utviklingskonsulenten. ve, lage websider eller lage musikk.
En annen installasjon er den interakti- Han innrømmer at de står foran store Jannik Mulvad, bibliotekar Mindspotterne har også en campingvogn
ve byen. I en slags kasse på gulvet er det utfordringer fram mot 2014 for å få dette full av utstyr som de reiser rundt på ulike
en stor skjerm. Her kan barna reise med til. arrangementer med. Biblioteket i Århus
en luftballong over byen og se historiske Det nyeste av det nye på hovedbiblio- har definitivt tatt steget inn i den nye
filmer om Århus. teket i Århus er ungdommenes egen verden.
Utlånet har sunket med 1,4 prosent fra 2006 til 2007

9. tema Framtidas bibliotek 9
ved Hovedbiblioteket i Århus bare for unge. Her kan de høre musikk, se TV, bruke Internett, lese blader og flørte i krokene, forteller utviklingskonsulent Jannik Mulvad.
I NORGE VENTER BIBLIOTEKMILJØET en kulturopplevelse. nasjonal ordning. Alt dette er lite kontro-
på den nye bibliotekmeldingen. Her skal Biblioteket skal bli et Bibliotekenes samfunnsoppdrag er altså versielt.
det komme svar på forslagene som fagfol- ikke endret. Det skal fortsatt være viktig Det som har møtt motbør, er forslaget
kene hos ABM-utvikling utformet i
opplevelsessted for utdanning, opplysning, litteratur og om konsolidering. Konsolidering betyr å
utredningen Bibliotekreform 2014.
Utredningen var ferdig i august 2006 og
som spiller på mer kulturformidling. I tillegg har bibliote-
kene en demokratisk funksjon. De skal
styrke og samle. Det handler om hvordan
struktur og organisering skal være i fram-
har vært på høring. enn bare leseferdig- legge til rette for at enkeltmennesket skal tida. ABM-utvikling vil at større bibliote-
Bibliotekreform 2014 slår fast at fram- kunne delta aktivt og påvirke samfunnet. ker skal opprettes ved at flere kommuner
tidas bibliotek skal ha noen hjørnesteiner. heter. Du skal kunne ABM-utvikling foreslår at vi oppretter innenfor et geografisk område samler
Det skal gi tilgang til materiale på papir et Norgesbibliotek hvor alle offentlige sine ressurser i et nytt og bedre bibliotek.
og digitalt. Det skal gis profesjonell støtte lukte, høre og føle biblioteker samarbeider. Deler av dette Det betyr én sjef for hele virksomheten,
til informasjonssøk og læring i bibliotek- Jannik Mulvad, bibliotekar arbeidet er allerede i gang. Vi har nasjo- og at man satser på ett hovedbibliotek
huset og på nett. Og også i framtida skal nale lånekort som kan brukes over hele med kompetanse og tjenester som skal
vi kunne treffes ansikt til ansikt på landet. Bøker kjøres rundt i regionale komme alle til gode. I tillegg skal man ha
biblioteket for å lese, lære og få med oss transportordninger, som snart skal bli en filialer og mobile enheter.
Utsira har flest utlån per innbygger, hele 37 per år

10. 10 tema Framtidas bibliotek
Stadig flere kommuner er uten fagut-
dannet bibliotekarer, ressursene er små og
åpningstidene korte. Bare 67 kommuner
har et folkebibliotek med mer enn fem
årsverk. De fem største har 22 prosent av
den samlede bibliotekarkompetansen for
folkebibliotek.
Og forskjellene øker. I årene som kom-
mer går alle bibliotekarene som ble
utdannet på 1970-tallet over i pensjonis-
tenes rekker. Det vil ta lang tid å erstatte
dem, og mange av de nye søker til større
fagmiljøer i sentrale strøk.
Høringsrunden viste at mange små-
kommuner er skeptiske til konsolidering.
Men ABM holder på sitt.
– Vi trenger noen spydspisser med ster-
ke fagmiljøer i Norge. Det er for mange
små biblioteker. Et bibliotek er mer enn
et rom med bøker som låses opp noen
ganger i uka, sier Tone Moseid.
Statssekretær Wegard Harsvik avslører
lite, men sier dette om konsolidering:
– Mange er redde for å miste sitt lokale
bibliotek. Vårt mål er et bedre bibliotek-
tilbud, og vi har ikke til hensikt å ta
bibliotekene fra folk.
Men Harsvik understreker at det også
på bibliotekfronten er et utstrakt lokalt
selvstyre.
– Bibliotekene er avhengig av å bli pri-
oritert lokalt, og det har jeg inntrykk av
at de blir mange steder, sier han.
NØTTERØY OG TØNSBERG er de eneste
kommunene i Norge som har felles
bibliotek, organisert som et interkommu-
nalt selskap med eget styre. Tønsberg har
det store hovedbiblioteket, mens
Nøtterøy har en filial. Dette er tillatt,
ifølge bibliotekloven, som sier det skal
være ett bibliotek i hver kommune.
Kommunelovens nye bestemmelse om
vertskommune gjør at kommunene kan
kjøpe bibliotektjenester hos andre.
Nylig fikk bibliotekene i
Ungdomsbiblioteket i Århus er på hjul. Spotmobilen kjører rundt på ulike arrangementer med flatskjermer i stedet for vinduer. Sunnhordland, Ofoten og Senja penger
Her kan ungdommene spille dataspill og bruke Internett. fra ABM-utvikling for å utrede en verts-
Balsfjord har færrest utlån per innbygger, kun 0,6 per år

11. tema Framtidas bibliotek 11
Deler av den gamle papirfa-
sterke meninger:
brikken i Drammen er
beholdt. I dag er det lesesal
for studentene ved
Høgskolen i Buskerud her.
Foto: Roy Storvik, Rogalands Avis Marit Egaas, bibliotek- og kulturhussjef i Stavanger
kommunemodell for deres distrikt. – Hvordan bærer biblioteket i – Det er ingen tvil om at den nye
Ellers vil regjeringen ta til orde for
Vi ser at utlånet Stavanger preg av å være en del teknologien vil prege bibliotekene. Nå
samlokalisering av bibliotek med andre
institusjoner som skoler, rådhus eller kul-
av fagbøker til all- av et kulturhus og det kommuna-
le foretaket Sølvberget?
venter vi bare på at e-bøkene skal ta av,
så snart vi får løst problemene i forhold
turhus. Dette gjøres allerede i stor grad. mennheten har – Vi legger stor vekt på arrangemen- til rettigheter og lignende.
Tromsø har sitt bibliotek vegg i vegg ter og formidling. På den måten jobber
med rådhuset. I Oppdal ligger bibliote- eksplodert vi nok annerledes enn mange andre – Vil boka bestå?
ket i samme nybygg som ungdomsklubb, Anne Stenhammer, bibliotek- biblioteker. Vi er engasjert i mye og sit- – Jeg tror boka vil bestå, i hvert fall
kulturhus og svømmehall. Oslo skal ter ikke og venter på at folk skal den skjønnlitterære. Når det gjelder
leder ved Høgskolen i Buskerud
legge sitt nye hovedbibliotek ved siden komme. innhenting av informasjon, er situasjo-
av operaen og Munch-museet. nen en helt annen.
I utredningen 2014 blir Drammen – Har dette vært en god løsning?
trukket fram som et godt eksempel på et – Vi er fornøyd. Utfordringen har – Hvor får dere inspirasjon og
konsolidert bibliotek. Fylkesbiblioteket, vært å forene to ulike kulturer, nemlig ideer til utvikling?
folkebiblioteket og Høgskolen i kulturarbeiderne og bibliotekarene. – Finland er eneren i Norden. De
Buskerud har altså slått sine hyller og har noen fantastiske biblioteker, og fin-
boksamlinger sammen. – Snart kommer det en stor- nene bruker dem tre-fire ganger så mye
Bibliotekleder Anne Stenhammer ved tingsmelding om bibliotek. Hva som vi nordmenn. Nederland et fore-
høyskolen mener publikum har fått helt bør stå i den? gangsland når det gjelder fremtidsrette-
nye, unike muligheter. – Jeg forventer at det vil stå mye om de biblioteker.
– Vi ser at utlånet av fagbøker til all- digitale tjenester. Samtidig håper jeg
mennheten har eksplodert. Fagbøker den vil ta opp bibliotekenes rolle som – Hvilke krav stilles til en biblio-
som før bare var tilgjengelige for studen- formidler av litteratur, og ikke bare tekar i dag kontra for noen år
tene, er nå tilgjengelige for alle, sier hun. som nasjonal hukommelse. Jeg håper siden?
Søk i kataloger har man derimot ikke også det blir lagt vekt på at vi skal sti- – Våre bibliotekarer må være gode på
klart å samkjøre. Det finnes en katalog mulere til lesing. Dessuten tror jeg det formidling og å snakke med folk. De
for høyskolen og en for folkebiblioteket. står noe om bibliotekene og vårt for- må like å være med på arrangementer.
Dermed må man også ha to ulike vente- hold til det flerkulturelle samfunn, og Mange med bibliotekutdanning ønsker
lister for bøker. om biblioteket som møteplass. ikke en slik rolle. Derfor ansetter vi en
Fleksibel bruk av lokaler og PC-er er blanding av bibliotekarer og kulturar-
en fordel. Noen PC-er er forbeholdt stu- – Hva er bibliotekenes største beidere.
denter, mens resten kan brukes av alle. I utfordring de neste årene?
stillerommene skal det ikke bråkes, men – Å formidle bredden. Biblioteket – Tenk deg at du går inn i et
ellers er det både latter og prat mellom skal fortsatt være et sted som formidler bibliotek om 20 år. Hva kan du
reolene. hele spekteret, ikke bare ti på topp. g jøre der?
Administrativt er det hele løst ved – Jeg tror det ser annerledes ut.
samarbeidsavtaler. En ledergruppe styrer – Hvordan kan vi sikre folk tilgang Inngangen vil være et møtested og et
hele huset, men det finnes også parallelle på lokalbibliotek også i framtida? slags shoppingsenter for info. Videre
organisasjoner for hvert bibliotek. Og de – Ved å sikre bibliotekene som møte- finner jeg datamaskiner, dataspill,
ansatte har tre forskjellige arbeidsgivere, plass. Den rollen er enda viktigere på musikk og kanskje en sone hvor jeg
ulik lønn og ulik arbeidstid. mindre steder, hvor det ikke finnes så kan se film. Lenger inne finner jeg
Til tross for dette er både folkebiblio- mange andre nøytrale møteplasser. De bøkene, og her er det en stille sone. På
tekets Norvoll og høyskolens små bibliotekene kan også formidle biblioteket går jeg for å få opplevelser.
Stenhammer for sammenslåing. Plutselig bredde, gjennom fjernlån. Det er en
har de fått mange kolleger. De er hele 44 genial oppfinnelse. Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 26
ansatte til sammen. Det gir mange eli@kommunal-rapport.no
muligheter for læring og faglig utveks- – Hva vil prege bibliotekene
ling. De vil anbefale andre å prøve seg på framover?
Utsira bruker mest på medieinnkjøp per innbygger, hele 258,92 kroner

12. 12 tema Framtidas bibliotek
For å komme til jordmora på helsestasjonen, må mødrene gå g jennom biblioteket i Gellerup. Jordmorkontoret har fått en diskré
plass i biblioteket.
tettere samarbeid.
– Når det gjelder folkebibliotekene på
Østlandet, tror jeg det må bli sammen-
slåing og konsolidering. Vi kan umulig
møte de forventninger folk i dag har til
service og åpningstider uten å samle res-
sursene. Men jeg skjønner godt at små-
kommunene vil beholde sine biblioteker,
sier Norvoll.
Det er ikke mange som driver som i
Drammen. Ett dansk og ett svensk
bibliotek har samme løsning. Sammen
med Drammen utgjør de et nettverk som
utveksler erfaringer.
– Å slå seg sammen med et høyskolebi-
bliotek krever at høyskolen ligger midt i
byen. Ofte gjør den ikke det. Mange lig-
ger langt ut på landet, sier Stenhammer.
LIGGER FRAMTIDAS BIBLIOTEK I
Lone Hedelund er leder for Gellerup og Hasle Biblioteker. I Gellerup er biblioteket
BYEN? Skal småkommuner måtte nøye
samlokalisert med helsestasjonen.
seg med en bokbuss eller en liten filial?
Er konsolidering eneste veien å gå? musikk. En felleskatalog på nett, samt en – Vi ønsker oss hele stillinger, og vi
Noen timers kjøretur fra Drammen, i Vi er fleksible på transporttjeneste i dalen, gjør at innbyg- håper å kunne fungere som en enhet
Hallingdal, ligger Hemsedal bibliotek. gerne får det de trenger. med mange filialer. Nå venter vi på stor-
Her er en annen løsning valgt. Også i
åpningstiden. Jeg Torson kan ikke se at en konsolidering tingsmeldingen. Kanskje det kommer
Hemsedal har de tatt seg råd til et
nybygg i tre, stein og glass som er kombi-
låner ut nøkkel til etter ABMs mønster ville gitt dem en
faglig forsterkning. Hun mener fylkesbi-
noe der som kan hjelpe oss på vei, sier
hun.
nert folkebibliotek og skolebibliotek. studenter eller bliotekene bør være de faglige utviklerne Men biblioteksjefen er ikke misfornøyd
Biblioteksjef Kristin Torson mener nær- det spilles ball med. med tilbudet hun kan gi folk på Dønna.
het til brukeren er vanskelig å opprett- skoler som vil bruke På Dønna sitter biblioteksjef Marit De har både hovedbibliotek og filial.
holde ved en konsolidering eller Oppland Savic og vil gjerne bli konsoli- Innkjøpsbudsjettet er raust, og det er
sammenslåing. biblioteket utenom dert. Hun søkte sammen med fem andre åpent 23 timer i uka.
– Jeg har tro på samarbeid mellom kommuner på Ytre Helgeland om midler – Vi er fleksible på åpningstiden. Jeg
likeverdige parter, slik vi har her i
åpningstiden. Små til å utrede en vertskommuneordning, låner ut nøkkel til studenter eller skoler
Hallingdal. Vi har utviklet hver våre sær-
trekk, og faglig utveksling har vi
forhold har også men kom ikke i betraktning hos ABM.
Både Dønna, Herøy, Lurøy, Alstahaug,
som vil bruke biblioteket utenom
åpningstiden. Små forhold har også for-
gjennom samarbeidsmøter og e-post. fordeler Leirfjord og Træna har problemer med deler, sier hun.
I Hallingdal har for eksempel rekruttering av fagutdannet personale.
Hemsedal spesialisert seg på kulturland-
Marit Oppland Savic, Kun halvparten har fagutdannet biblio- KONTRASTENE MELLOM HOVED-
skap, Ål på folkedrakter og folkemusikk bibliotekleder i Dønna teksjef, og brøkstillingene dominerer. BIBLIOTEKET i Århus og det mindre
og Gol på all annen musikk enn folke- Selv har Savic en 73 prosents stilling. lokalbiblioteket i bydelen Gellerup, er
Verran bruker minst på mediekjøp per innbygger, kun 9,53 kroner

13. tema Framtidas bibliotek 13
Mor Asma Abukor Abas, (t.h.)., har tatt med sønnene Yassir Ali (7) og Amar Ali (9) til Leksehjelpen på Gellerup bibliotek. Frivillig Stine Østergaard gir råd om å låne bøker til guttene.
store. På Gellerup er det ikke interaktive samlet. Brukerne har også tilgang til de går fra biblioteket.
prosjekter som står i forgrunnen.
Bibliotekarens rolle Folkeinformasjonen, hvor konsulenter Tilbudet er svært populært og de frivil-
Lokalbiblioteket ligger i et område hvor
70 prosent av innbyggerne har flerkultu-
har endret seg over svarer på spørsmål. I Jobbhjørnet kan
brukerne få hjelp med CV-er, jobbsøkna-
lige er fullt opptatt fra de kommer og til
de går. Utviklingskonsulent Mulvad på
rell bakgrunn. Endringen av befolknings- tid. Vi nærmer oss der og så videre. Biblioteket arrangerer hovedbiblioteket mener de små bibliote-
sammensetningen har i stor grad skjedd jevnlig kurs i elementær databruk. kene vil ha mye å by på i framtida, selv
det siste tiåret og har skapt behov for helt en lærerrolle. Et viktig tiltak er leksehjelpen. Den har om de ikke nødvendigvis har samme tek-
andre tilbud enn før, forteller Lone eksistert i ti år. Frivillige studenter stiller nologi og tilbud som de store bibliote-
Hedelund, leder for Gellerup og Hasle Med tiden kan opp for å hjelpe elever etter skolen. kene.
biblioteker. Stine Østergaard har vært frivillig siden – Det handler om hvordan mennes-
– Vi fikk helt andre typer borgere.
bibliotekaren kanskje februar. Hennes spesialitet er samfunns- kene som jobber på biblioteket agerer.
Dette var mennesker som var interessert i
å lære, men mange av dem kunne verken
også få en slags fag.
Asma Abukor Abas har tatt med begge
Bibliotekarens rolle har endret seg over
tid. Vi nærmer oss en lærerrolle. Med
lese eller bruke en datamaskin. De var selgerrolle sønnene for at de skal få hjelp til leksene. tiden kan bibliotekaren kanskje også få
mest interessert i å lytte og se bilder, for- Hun er bekymret for yngstesønnen Yassir en slags selgerrolle, foreslår Mulvad, og
teller hun.
Jannik Mulvad, Ali (7), som ennå ikke har lært å lese. forestiller seg det omtrent slik:
I dag er biblioteket samlokalisert med bibliotekar i Århus – Jeg kunne heller ikke lese da jeg var – Du går på biblioteket for å finne en
Sundhetshuset, en helsestasjon hvor hel- sju år, beroliger Østergaard, og anbefaler bok om Mallorca fordi du skal reise dit
sesøstre, jordmødre og tannpleiere er moren å ta med seg noen barnebøker når på ferie. Du spør bibliotekaren om hjelp.
Utlån til barn utg jør 42 prosent av det samlede utlånet

14. 14 tema Framtidas bibliotek
Bibliotekene
i Århus
■ Bibliotek, Borgerservice, IT og
Kommunikasjon, Lokalbiblioteker
og Hovedbibliotek er organisert
under samme ledelse.
■ Det er 18 lokalbiblioteker i Århus
kommune. Bibliotekene er organi-
sert under en felles sjef og delt
inn i nettverk. Noen av lokalbiblio-
tekene har felles ledelse, og flere
har felles økonomi og resultat-
og utviklingsavtale.
■ I 2007 ble det lånt ut over 5 milli-
oner bøker, CD-er og annet
materiale. Både lånetall og besøk-
stall er synkende, men det elek-
troniske utlånet øker.
Drammens-
biblioteket
■ Består av: Drammen folkebiblio-
tek, Buskerud fylkesbibliotek og
biblioteket ved Høgskolen i
Buskerud, adv. Drammen.
Drammensbiblioteket har også en
filial i innvandrerbydelen Fjell.
■ Utlån og innlevering foregår stor
sett ved selvbetjening. Etter
stengetid kan materialet leveres i
en nattomat som låses opp ved å
sette inn lånekortet. Kortet bru-
kes også til å logge seg inn på
PC-ene.
■ Åtte grupperom og en lesesal er
tilg jengelig. Xbox 360 finnes i alle
etasjer. Spill lånes i skranken.
Advokathjelp er tilg jengelig én
gang i uken. Én gang i måneden
kjøres bøker ut til dem som ikke
kan komme på biblioteket selv.
■ Kulturprogrammet er omfat-
tende. Her er det konserter, fore-
drag, opplesning, seniorsurf,
slektsforskningsdag, informa-
sjonsmøter om byutvikling, film-
fremvisning, magedans og kor-
sang.
Biblioteket i Drammen er blitt fremtidsrettet. Berit Norvoll og Anne Stenhammer tar imot mange kollegaer på studiebesøk.
Han eller hun finner boka, men i tillegg eksempel bibliotekarene i barneavdeling- en animasjon av Århus med mennesker,
blir du også spurt om du skal ha barn en med navn, bilde og hva de kan mest biler, fly og båter i bevegelse.
med. Ja, svarer du. Dermed finner biblio- om. Den personlige servicen tror jeg blir – Her skal det nye biblioteket ligge,
tekaren både barnebøker og MP3-filer bare viktigere og viktigere. Her har de sier hun og peker.
barna kan lytte på under reisen. Kanskje små bibliotekene en stor fordel.
også en bok du selv kan lese på stranda. Også på hovedbiblioteket i Århus er Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 26
Den personlige servicen anses altså det bilde av de ansatte på informasjons- eli@kommunal-rapport.no
Tone Holmquist, 24 13 28 98
som en nøkkel. skjermen. Bibliotekar Ulla Søndergaard
tone@kommunal-rapport.no
– Det må en holdningsendring til. Hos Kristensen lyser opp tavla nå. Det er Joakim S. Enger, foto 24 13 29 27
oss får du ikke jobb hvis du ikke har god uvant, men hun tar det sporty. Det har
serviceinnstilling, uansett hvor god vært mange forandringer i hennes tid
utdanning eller hvor mye erfaring du har. som bibliotekar, og flere skal det bli.
Det handler også om å synliggjøre per- Hun tar med småguttene fra spillavde-
sonlig kompetanse. Vi presenterer for lingen bort til sin egen PC, og viser dem
Antall bokbusser (og bokbåt) har sunket fra 51 til 34 på ti år

15. tema Framtidas bibliotek 15
Bibliotek i barnehage Konkurrerer Mer enn utlån
UNGANE I KYRKJEBAKKEN BARNEHAGE i Sogndal treng heretter BIBLIOTEKET BRUKES til langt mer enn
ikkje å mase på foreldra om å komme seg på biblioteket for å låning av bøker og annet materiell, iføl-
låne bøker. Dei har fått eigen filial i barnehagen. med bibliotekene ge en rapport fra ABM-utvikling.
Sogndal bibliotek tok initiativet til pilotprosjektet, og bib- 46 prosent er på biblioteket bare i
liotekar Eli Kjos-Wenjum håpar å få fleire barnehagar med i DEN SVENSKE BOKHANDLERKJEDEN Bokia tilbyr sine kun- forbindelse med lån eller levering, mens
ordninga, dersom erfaringane vert gode i Kyrkjebakken. der å bli med i en bokklubb der man for 389 kroner kan flertallet bruker biblioteket også til
– Ein av tankane bak minibiblioteket er at ungar som har låne 60 romaner i løpet av ett år. Den siste boka kunden andre sysler. For eksempel bruker 11
betre tilgang på bøker kan bli meir lesne for og etter kvart vil låner i løpet av perioden, kan beholdes. prosent biblioteket til studier og 13
lesa meir sjølv. Mange foreldre har ein hektisk kvardag, og viss Bøkene kan lånes og leveres tilbake i hvilken som helst prosent bruker Internett.
bøkene finst i barnehagen, vert det lettare å ta med seg ei bok butikk i samme kjede over hele landet. Også lydbøker kan 71 prosent er på biblioteket under en
heim for å lesa for ungane, seier bibliotekaren til Sogn Avis. lånes etter samme konsept. halv time, men de som er der lenge,
Barnehagen har fått 100 bøker til disposisjon, og biblioteket drar snittet kraftig opp.
skal byta ut bøkene med jamne mellomrom, slik at det stadig vil Gjennomsnittstida for en vanlig bruker
vera noko nytt å lese. blir derfor 35 minutter.
Bård
Hodneland tok
med sønnen
Einar
Hodneland
Daae (4) på
Øyafestivalen.
Bibliotekets
stand på festi-
valen ble et
pusterom med
tid til lesing.
Foto: Eli
Kristine
Korsmo
Bøker på festival
I år dro Deichmanske bibliotek til Øyafestivalen for å at biblioteket er mye mer enn bøker. bakken hos Deichmanske.
– Vi har 27.000 CD-er på – Det gjør det litt morsommere for
g jøre seg lekkert for musikkelskerne. Deichmanske og masse filmer på DVD. ungene når vi kan stikke innom her og
Festivalstanden befinner seg midt i krys- lese bøker. Einar er glad i å sitte på
MIDT I EN SVERM AV MENNESKER og ble desto mer brukt innenfor teltets tre ningspunktet mellom litteratur og biblioteket ellers også, forteller
larmen fra konserter fantes en stille vegger, forteller konsulent Rolf Andersen. musikk. Hodneland.
lomme. Det var Deichmanske bibliotek – Vi har hatt en jevn strøm av besø- Standen var et samarbeid mellom Øyafestivalen ble arrangert i
som beveget seg ut på nye farvann, nem- kende gjennom hele festivalen. Det et Deichmanske bibliotek og Middelalderparken i Oslo i august.
lig Øyafestivalen i Oslo. sted folk kan gå inn, hvor ingen forventer Litteraturhuset, med støtte fra
I de provisoriske hyllene sto en lang at du skal gjøre noe. Du kan bare være Kulturrådet. I løpet av festivalen ble det Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 26
rekke musikkrelaterte bøker og barnebø- der, sier han. også arrangert flere forfattermøter. eli@kommunal-rapport.no
ker. Denne gangen var det ikke mulig å Andersen forteller at et av målene med Bård Hodneland og sønnen Einar
ta dem med ut av « biblioteket», men de standen var å gjøre folk oppmerksom på Hodneland Daae (4) tok seg en pust i
Dette temabilaget er utgitt av Kommunal Rapport. Kommunal Rapport
Ansvarlig redaktør Britt Sofie Hestvik, tlf 24 13 29 90, bsh@kommunal-rapport.no Postboks 1940 Vika
Trykk: Nr1 Trykk AS 0125 Oslo
Underfakta