Vurdering for læring i praksis

Vurdering for læring i praksis

Kursholder:
Inger.Alice.Andersen@Norconsult.com
Tlf: 930 90 486

Inger.Alice.Andersen@Norconsult.com, tlf 930 90 486

Kilder

• Trude Slemmen Wille m.fl
• Dylan Wiliam
• Udirs nettside om vurdering for læring
• Egen erfaring og praksis


De ulike tidsspennene (Olga Dysthe)

Skolens planer for vurdering bør gjenspeile de ulike
tidsspennene, slik at man ser sammenhengen mellom detaljene og
helheten.


5 strategier for formativ vurdering

• Avklare, dele og forstå læringsmål og suksesskriterier
• Legge til rette for effektive klasseromsdiskusjoner, aktiviteter og
oppgaver som lokker frem bevis for læring
• Sørge for feedback som gir økt læring
• Aktivere elevene som ressurser for hverandre
• Aktivere elevene som eiere av sin egen læring

Leahy, Lyon, Thompson & Wiliam, 2005, min oversettelse

Vurdering foregår ikke formativt før vurderingsinformasjonen faktisk
brukes av lærer og elev i det videre arbeidet.
Dylan Wiliam


Noen praktiske tips

Husk: stor metodefrihet, men vær trofast mot prinsippene!


Mål og kriterier

Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de
må gjøre for å nå det.
(Black & Wiliam)


Læringsmål?

Vite at islams hellige bok heter Koranen

Kunne fortelle om Ivar Aasen

Kunne forklare forskjellen på et rektangel og et triangel

Hva kjennetegner et godt mål?


Fra kompetansemål til læringsmål

Kompetansemål: (norsk 10. trinn)
• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende
opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike
mottakere
• vurdere egne og andres muntlige framføringer
• formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og
leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon

Læringsmål:
Du skal kunne holde et muntlig foredrag der du presenterer en bok du har lest
Du skal kunne vurdere andres foredrag og gi dem gode tips til forbedringer

Er dette gode målformuleringer? Hvem har formulert dem?
Hva vil det si å nå disse målene? Hvem avgjør det?


Tips: La elevene lage kriteriene

• IGP-metoden
• Idémyldring
• Sortering
• Lage oversikt

Når kan elevene delta i utforming av kriterier? Ved oppstarten eller
underveis? Avhengig av tema og forkunnskaper/tidligere erfaring.


Tips: formuler kriterier som spørsmål

INNHOLD FREMFØRING

• Forteller du litt om forfatteren? • Snakker du høyt og tydelig?

• Forteller du hva boken handler om uten • Unngår du for mange småord som eeh,
å røpe for mye? mmm, jo, også, så…?

• Beskriver du spenningskurven i boken? • Prater du fritt uten manus?

• Beskriver du hovedpersonen(e) i • Holder du øyekontakt med publikum?
boken?
• Har du et kroppsspråk som viser
• Gir du gode eksempler på virkemidler? engasjement og ikke forstyrrer
publikum?
• Forteller du hvordan du likte boken, og
begrunner du meningene dine? • Har du laget en oversiktlig og god
Power Point med bilder og stikkord?

Enkle å bruke til egenvurdering og hverandrevurdering


Tips: lag personlige målsettinger

Skriv 2 personlige mål som er utfordrende, men mulige for deg
å nå:

1.

2.

→ rom for individrelatert vurdering


Tips: bruk rubrikker og skjemaer underveis

Egnet til formativ eller summativ vurdering?


Tips: vis elevene kjennetegn på kvalitet

• Sjekklister med kriterier
Eks: Forsøksrapport i naturfag

• Rubrikker med kjennetegn
Eks: Rubrikk naturfagrapport, Norsk halvårsvurdering

• Modeller! (tidligere oppgaver, lydfiler, autentiske eksempler…)


Tips: vær omringet av kriterier og modeller

• På veggene i klasserommet
• Som bokmerke i elevenes bøker
• På læringsplattformen
– bilder
– video
• ….


Lokk frem bevis for læring underveis

Ved hjelp av varierte klasseromsaktiviteter får vi oversikt over hva
elevene kan. På bakgrunn av dette kan elevene og vi tilpasse
undervisningen videre.

nær sammenheng mellom VfL og planlegging!


Tips: Ingen hender når læreren spør!

Husk:
tilfeldig tildeling av ordet!

Hjelpemidler:
• kurv med navnelapper
• kopp med ispinner med navn på
• regneark med tilfeldig trekning fra
liste
• …..

Still åpne spørsmål og vent! La elevene tenke og drøfte med sidemannen.

Ikke spill bordtennis med en elev, men la elevene spille ball med hverandre!


Tips: Planlegg gode spørsmål

• Åpne spørsmål
– "Hva er likt og ulikt med….?"
– "Hvorfor….?"
– "Hvordan vil dere forklare…?"
• Bruk påstander i stedet for spørsmål
– "Alle firkanter er rektangler"
– "Kongen har ingen makt"
– Solen er universets sentrum"

Kan spørsmålsteknikk være et tema for kollegaveiledning og -
observasjon?


Tips: Alle svarer

• "Tommel opp"-metoden

Svakhet: selvevaluering er upålitelig…

Løsning: kognitive, ikke affektive spørsmålsstillinger!

• ABCD-kort (for spørsmål med flere riktige svaralternativer)
• Minitavler eller blanke ark
• Utgangsbillett


Tips: Fargede kopper

Mens elevene jobber selvstendig:

Rød kopp = jeg trenger hjelp
Gul kopp = jeg er litt usikker
Grønn kopp = dette klarer jeg fint

Elevene må aktivt forholde seg til sitt eget arbeid!


Tips: Tolkende lytting

Lærer: Hvilken av disse brøkene er minst: 1/6, 2/3, 1/3 eller 1/2?
Elev: 1/6

Lærer: Hvilken av disse brøkene er størst: 4/5, 5/8, 3/4 eller
7/10?
Elev: 3/4

Hva kan dette svaret bety?


Tips: Selvrettende tester

Kan gi elever og lærere verdifull informasjon underveis.

Husk:
• flere enn tre svaralternativer
• flere enn ti spørsmål

små muligheter for å "gjette" riktige svar

Sorter testene i ulike områder, så er det lettere å se hvor
forbedringspotensialet er.


Tips: la elevene lage tester og spørrespill

• I grupper på 3-4 elever
– individuelt
– gruppen samles om de beste spørsmålene
– leverer til læreren, som setter sammen en ny test eller et spill


Elevens oppsummering

• En utvalgt elev får i oppgave å oppsummere timen
• Noterer underveis, lager eventuelt også spørsmål til klassen
• Besvarer spørsmål fra klassen, eventuelt ved hjelp av
medelever


Hva kjennetegner god feedback?

• Så rask som mulig
• Fokus på det som er bra
• Kvalitet foran kvantitet
• Knyttet til oppgaven, ikke eleven
• Oppfordrer til handling, ikke følelser

Elevens bruk av feedback er avhengig av:
• forståelse - skjønner eleven hva du mener?
• nytteverdi - hva får eleven igjen for å forholde seg til kommentaren?
• mestringsfølelse - "kan jeg klare det…?"
• relasjonen til læreren


Tips: Skrivedag i stedet for terminprøve

• Motiverte elever ("dette gjelder!")
• En hel dag til oppgaven
• Mulighet for fleksibel organisering
og frigjøring av lærere
• læreren får gitt sin vurdering
underveis
• Mindre "rettebyrde" for læreren etterpå

Juks eller læring?

Husk: Vi forventer at elevene gjør sitt beste ved første
innlevering. Derfor bør denne tas med i vurderingen.


Tips: Elevene dokumenterer

La elevene skrive ned vurderingen han/hun har fått muntlig:

• Logg (hver dag, hver uke…)
– hva har du lært?
– hvilke tips har du fått?
• Oppsummering etter muntlig prøve
• Oppsummering etter elevsamtale

Samle den skriftlige dokumentasjonen ett sted, f.eks i
læringsplattformen.


Tips: Elevene retter sine egne prøver

• "Hvordan gikk det?" - umiddelbart svar
• Læringseffekt ved felles gjennomgang av
prøven
• Mulighet til å oppklare misforståelser og feil
før man er i gang med neste tema
• Frigjør lærerens tid!
• Læreren kan bruke resultatene som
utgangspunkt for videre planlegging


Tips: Hvor trykker skoen?

Innhold Struktur Språk Grammatikk

Petter 1 2 1 1

Silje 1 0 1 1

Marius 2 2 1 2

Arve

Miriam

Beate

Christoffer

Systematisk kartlegging for tilrettelegging i neste omgang


Tips: La eleven sammenlignes med seg selv

I stedet for karakterer, kan vi gi elevene +, - eller = for å vise om
de har hatt fremgang siden sist eller ikke.

Hva skjer? Svake elever kan like ofte få + som de sterke, og de
sterke trigges til å lære enda mer.


Tips: Feilsøking

• Lærer samler inn elevenes utkast og markerer feil
• Elevene må selv klassifisere feilene (kommafeil, verbbøying,
dobbel konsonant osv)
• Elevene setter seg sammen med medelever som har andre
feiltyper

Hva kan oppnås med denne metoden?


Tips: Ikke ta meg - ta kameraten min!

• Hverandrevurdering ved hjelp av sjekkliste
• Medeleven har ansvar for å sjekke ut alle
deler av besvarelsen er OK før innlevering
til læreren

Til hvilke typer oppgaver egner dette seg?


Tips: Sammen er vi best!

• Elevene har besvart en oppgave, hatt en prøve eller lignende.
• Læreren samler inn, men kommenterer ikke.
• I neste time setter elevene seg i grupper på 4, og læreren deler ut
deres besvarelser + en tom besvarelse. Gruppen skal så komme
frem til en så god felles besvarelse som mulig.
• Til slutt går klassen gjennom oppgaven, og alle gruppene får
presentere noen av sine svar.


Tips: la elevene velge presentasjonsform

Vi kan ikke måle elevenes kompetanse, men den kompetansen de
viser oss.
Kari Smith, UiB, 2010

Rollespill?
Læringssamtale i
gruppe?
Praktisk oppgave?

Kan man likevel ha felles kriterier?


Vurdering for læring i praksis

Recommandé

Recommandé

Contenu connexe

Tendances

Tendances (20)

Similaire à Vurdering for læring i praksis

Similaire à Vurdering for læring i praksis (20)

Vurdering for læring i praksis

Notes de l'éditeur