Forskingssenter for berekraftig reiseliv - Svolvær 04.11.09
1. Bærekraftig reiseliv Pilot for bærekraftige opplevelsesbedrifter Svolvær 4. november 2009 - av Frida Ekström, Forskningssenter for Bærekraftig Reiseliv
2.
3.
4.
5. Endring av begrepsinneholdet ” Utvisket ”: If sustainable development is everything, maybe it is nothing? ” Utvannet ”: Den justerte betydningen Smal bærekraft: Få bærekraftdimensjoner (økologisk og sosial bærekraft) ” Konsentrert ”: Den opprinnelige betydningen Bredde Styrke Bred bærekraft: Mange bærekraftdimensjoner (i tillegg: økonomisk, kulturell, etisk…) Sterk bærekraft: ” Få” miljøtema ” Få” grunnleggende behov Svak bærekraft: ” Mange” miljøtema ” Mange” grunnleggende behov
9. Reiseliv som del av problemet: Utslipp og energi Kilde: Vestlandsforsking
10.
11.
12.
13. Reiseliv som offer for utviklingen: Endring av kulturlandskapet Kilde: Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) 1994 2004
14.
15.
16. Tre hovedstrategier for et mer bærekraftig reiseliv Miljøsertifisere din bedrift og prøv å gjøre transport til/fra din destinasjon mer miljøvennlig. Sårbarhetsanalyse og samarbeid om ressurspleie Informere kundene om miljøprofilen i din bedrift/ destinasjon Stimulere og regulere på områdene Bil, Biff og Bolig Bruke miljøindikatorer og styrke innsats for ressurspleie Legg til rette for ”læring i ferien” Myndighetene Del av løsningen Offer for en ikke bærekraftig utvikling Del av problemet Næringen Utfordring
20. Hvilke typer relasjoner mellom bærekraft- og reiselivshensyn fokuserer man på? Vinn-Vinn 1: “plukke de lavthengende frukter” (eks ENØK) Konflikt 2: ifht reiseliv (eks storskala vindkraftutbygging) Drahjelp 1: til bærekraften (eks ikke-naturbasert reiseliv støtter naturvern) Drahjelp 4: til reiselivet (eks støyproblemer) Konflikt 1: ifht bærekraft (eks økt flyturisme til Norge) Drahjelp 3: til bærekraften (eks tap av biologisk mangfold i storbyer) Vinn-Vinn 2: ”felles fiende” (tap av kulturlandskap) (Ikke relevant) Drahjelp 2: til reiselivet (eks støtte opp om god byggeskikk) Vinn-Vinn 2: “felles fiende” (tap av kulturlandskap) Drahjelp 4: til reiselivet (eks støyproblemer) Konflikt 2: ifht reiseliv (eks avgift på transport) Negativ Drahjelp 3: til bærekraften (eks tap av biologisk mangfold i storbyer) (Ikke relevant) Drahjelp 1: til bærekraften (eks ikke-naturbasert reiseliv støtter naturvern) Nøytral Konflikt 1: ifht bærekraft (eks økt flyturisme til Norge) Drahjelp 2: til reiselivet (eks støtte opp om god byggeskikk) Vinn-Vinn 1: lønnsomme tiltak (eks ENØK) Positiv Konsekvens for reiselivs hensyn Negativ Nøytral Positiv Konsekvens for bærekraft hensyn
Forskningssenter for bærekraftig reiseliv Formalisering av samarbeid mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Forskergruppe på ca 10 årsverk og scientific advisory board med samarbeid med 12 internasjonale institusjoner Årlig symposium i Balestrand NCE – et av 12 FOU-miljø. Bærekraftig reiseliv: SDN 2025, Regjeringens Reiselivsstrategi, ARENA Innovativ Fjordturisme, IN Berekraftig Reiseliv 2015, ARENA prosjektene
Bakgrunn i vårt mandat (politisk): Verdifulle opplevelser Norge – et bærekraftig reisemål Klimaforliket i 2008 – karbonnøytral 2050 og tiltak på plass i 2030
Gir ordet ”bærekraftig” brukt alene (uten ”utvikling”) assosiasjoner til “vedvarende”? Og i tilfelle, er ”vedvarende reiseliv” det samme som ”bærekraftig reiseliv”? Den opprinnelige betydningen av ”bærekraftig reiseliv” er “et reiseliv som ikke er i konflikt med målet om en bærekraftig utvikling”! Er det derfor behov for et nytt reiselivsbegrep som gir mer presise assosiasjoner? Eller er det tilstrekkelig å holde ved like debatten om hvordan man skal forstå begrepet ”bærekraftig reiseliv”? Triple bottom line er akseptert, men bærekraftmålet ligger i miljøarbeidet Større fokus på sosial påvirkning og økonomiske midler Mål og midler Alle delene er forutsetninger for reiselivet i dag 3 nivå: 1. nivå: Bedrift/reisemål: Økonomisk bærekraft 2. nivå: (Lokal-) samfunn: Sosiokulturell bærekraft 3. nivå: Globalt: Økologisk bærekraft Innovasjon Norge/NHO Reiseliv – Sterkt lokal fokus Bærekraftbegrepet – global fokus Tenke globalt – handle lokalt
Internasjonale dagsorden: Pre-bærekraftdebatten Økoturisme som virkemiddel for å fremme utvikling i den fattige delen av verden 1995: Reiselivets internasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling (Agenda 21) Adopterer Elkingtons ”triple bottom line” tilnærming Man sier at bærekraftig reiseliv inneholder tre likeverdige dimensjoner: miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft FN om bærekraftig reiseliv 1999: første internasjonale FN-konferanse: styrking av internasjonal flyturisme viktigste bidrag til utvikling av fattige land 2002: FN sitt år for økoturisme, problematiserer også selve reisen 2005: Reiselivets oppsummering av deres Agenda 21 Registrerer at strengere miljøreguleringer ikke har kommet og (derfor) har ikke etterspørselen etter miljøvennlige produkt heller kommet. Mener seg derfor ”fritatt” fra sitt selvpålagte krav om streng selvregulering
Hvorfor fokus på klima/miljø? Ett av to kjernekarakteristika er miljø Hvorfor ikke fokus på rettferdig fordeling og grunnleggende behov? Mindre direkte relevans for reiselivet? CSR? Direkte kobling miljø kamp mot fattigdom: World Summit on Sustainable Development 2002: ” Det viktigste man kan gjøre noe med i kampen mot fattigdom, er klima” Bærekraftig reiseliv = miljøvennlig reiseliv?
Mye persontransport og STOR økning i flyreiser i Europa siden tusenårsskiftet
Den enorme veksten i flytrafikken vist slik
Framvekst av ”fritidssamfunnet” Kroneforbruk til ”kultur og fritid” øker dobbelt så mye som det øvrige private forbruket Tingliggjøring + 100% (i vekt) for import av sportsutstyr Særlige miljømessige utfordringer knyttet til produksjon, bruk og kasting av ”høyteknologiske” fritidsklær (gore tex, teflon og nano-partikler)
1) Dobbel sårbarhet Særlig sårbar for klima politikken (drivstoffpriser!) Særlig sårbar for klima endringer (reiselivet lever av været….) 2) Skjev sårbarhet og tilpasningsevne
Sterk nedgang i antall landskapsforvaltere, nedlegging av jordbruksbedrifter Snøgrenser som flyttes og fører til endrede forhold for skianlegg og skiturisme Ekstremvær, fint sommerklima og positiv innvirking på kort sikt, men mer nedbørd, storm, flo oversvømmelse, ras osv, som vil føre til generell ødeleggelse på lenger sikt
Privatbil- og (særlig) flytransport øker så mye at de miljøteknologiske tiltakene ikke klarer å hindre en økning i miljøbelastningen fra persontransporten Overgang til økologisk og lokal mat kan medføre 10% reduksjon i energiforbruk og klimagassutslipp fra ditt matvareforbruk. ” Bolig” står for om lag 1/3 av klimagassutslippene fra vårt private forbruk
Realismen i næringen, målsetninger som må tas på alvor. Business as usual,
Fokus nå: Ødelagte landskap Til dels i volum/stasjonær: for eksempel tap av biologisk mangfold (energibruk i hotellet) Intensitet/mobile aktiviteter: Støy fra lokal turisttrafikk
Synliggjør arbeidet til reiselivet og hvor du har gevinster for reiselivet og for klima/bærekraft, Vinn-vinn og konfliktfelt Vinn Vinn 1: Også lokal-MAT Mat har et globalt fotavtrykk
Kan vi tenke nye marknadar? Kan vi tenke nytt om attraksjonane? Enn lengda på opphaldet? Kan vi bruke meir lokalprodusert mat? Korleis støtter vi lokaløkonomien? Er det riktig å tilsette billeg arbeidskraft frå utlandet? Kan vi bu mer miljøvenleg? ” Det enkle hyttelivet” – overførbare idealer til den vanlige boligen? Korleis vert kulturlandskapet påvirka av drifta i verksemda di? Kva kan bransjen gjere for å tenke heilhetleg om eit berekraftig reiseliv?
Forståelse for hva dette er. Bevisstgjøring, helhet, tar tid, prosess.