SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  24
Bærekraftig reiseliv  Pilot for bærekraftige opplevelsesbedrifter   Svolvær 4. november 2009 - av Frida Ekström, Forskningssenter for Bærekraftig Reiseliv
Hva skal jeg snakke om? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Forståelse av bærekraftig reiseliv ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Bærekraftig utvikling - begrepshistorikk ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Endring av begrepsinneholdet ” Utvisket ”: If sustainable development is everything, maybe it is nothing? ” Utvannet ”: Den justerte betydningen Smal bærekraft: Få bærekraftdimensjoner (økologisk og sosial bærekraft) ” Konsentrert ”: Den opprinnelige betydningen Bredde Styrke Bred bærekraft: Mange bærekraftdimensjoner (i tillegg: økonomisk, kulturell, etisk…) Sterk bærekraft: ” Få” miljøtema ” Få” grunnleggende behov Svak bærekraft: ” Mange” miljøtema ” Mange” grunnleggende behov
Bærekraftig reiseliv på den norske dagsorden ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Hva er reiselivets rolle?
De tre bærekraftutfordringene for reiselivet ,[object Object],[object Object],[object Object]
Reiseliv som del av problemet: Utslipp og energi Kilde: Vestlandsforsking
Økning i lavprisflyruter i Europa ,[object Object],[object Object]
Reiseliv som del av problemet: miljøpåvirkning ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],DIREKTE INDIREKTE
Reiseliv som offer for utviklingen ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],HØY LAV turister hoteller, attraksjoner, destinasjoner turoperatører, transportselskap, reisebyrå
Reiseliv som offer for utviklingen: Endring av kulturlandskapet Kilde: Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) 1994 2004
Reiseliv som del av løsningen: ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Reiseliv som del av løsningen (2): ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Tre hovedstrategier for et mer bærekraftig reiseliv Miljøsertifisere din bedrift  og  prøv å gjøre transport til/fra din destinasjon mer miljøvennlig. Sårbarhetsanalyse  og  samarbeid om ressurspleie Informere kundene om miljøprofilen i din bedrift/ destinasjon Stimulere og regulere på områdene Bil, Biff og Bolig Bruke miljøindikatorer og styrke innsats for ressurspleie Legg til rette for ”læring i ferien” Myndighetene Del av løsningen Offer for en ikke bærekraftig utvikling Del av problemet Næringen Utfordring
Noen sentrale spørsmål
Hvilke premiss blir lagt til grunn for den langsiktige reiselivsutviklingen? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Hvilke miljøproblemer arbeider man med?
Hvilke typer relasjoner mellom bærekraft- og reiselivshensyn fokuserer man på? Vinn-Vinn 1: “plukke de lavthengende frukter” (eks ENØK) Konflikt 2: ifht reiseliv (eks storskala vindkraftutbygging) Drahjelp 1: til bærekraften (eks ikke-naturbasert reiseliv støtter naturvern) Drahjelp 4: til reiselivet (eks støyproblemer) Konflikt 1: ifht bærekraft (eks økt flyturisme til Norge) Drahjelp 3: til bærekraften (eks tap av biologisk mangfold i storbyer) Vinn-Vinn 2: ”felles fiende” (tap av kulturlandskap) (Ikke relevant) Drahjelp 2: til reiselivet (eks støtte opp om god byggeskikk) Vinn-Vinn 2: “felles fiende” (tap av kulturlandskap) Drahjelp 4: til reiselivet (eks støyproblemer) Konflikt 2: ifht reiseliv (eks avgift på transport) Negativ Drahjelp 3: til bærekraften (eks tap av biologisk mangfold i storbyer)  (Ikke relevant) Drahjelp 1: til bærekraften (eks ikke-naturbasert reiseliv støtter naturvern) Nøytral Konflikt 1: ifht bærekraft (eks økt flyturisme til Norge) Drahjelp 2: til reiselivet (eks støtte opp om god byggeskikk) Vinn-Vinn 1: lønnsomme tiltak (eks ENØK) Positiv Konsekvens for  reiselivs hensyn Negativ Nøytral Positiv Konsekvens for  bærekraft hensyn
Konkrete tiltak – eksempel på tema og resultat ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
ARENA – pilot for et bærekraftig reiseliv ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Utfordringer ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Kontaktinformasjon: Frida Ekström Mobil: 924 357 33 E-post: fek@vestforsk.no www.vestforsk.no Takk for oppmerksomheten!

Contenu connexe

Similaire à Forskingssenter for berekraftig reiseliv - Svolvær 04.11.09

Knut Almquist BæRekraftig Reiseliv
Knut Almquist   BæRekraftig ReiselivKnut Almquist   BæRekraftig Reiseliv
Knut Almquist BæRekraftig ReiselivInnovation Norway
 
Lokal mobilisering og forankring - en viktig del av geoturismen
Lokal mobilisering og forankring - en viktig del av geoturismenLokal mobilisering og forankring - en viktig del av geoturismen
Lokal mobilisering og forankring - en viktig del av geoturismenanskaar
 
Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
Bærekraftig reiseliv Høyskolen KristianiaBærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
Bærekraftig reiseliv Høyskolen KristianiaInnovation Norway
 
Geoturisme Riksantikvaren
Geoturisme RiksantikvarenGeoturisme Riksantikvaren
Geoturisme Riksantikvarenanskaar
 
Ncet telemarkreiser årsmøte230413
Ncet telemarkreiser årsmøte230413Ncet telemarkreiser årsmøte230413
Ncet telemarkreiser årsmøte230413visittelemark
 
Audun Pettersen Bærekraftig reiseliv som våpen
Audun Pettersen   Bærekraftig reiseliv som våpenAudun Pettersen   Bærekraftig reiseliv som våpen
Audun Pettersen Bærekraftig reiseliv som våpenInnovation Norway
 
BæRekraftig Reiseliv Ingunn SøRnes In
BæRekraftig Reiseliv   Ingunn SøRnes   InBæRekraftig Reiseliv   Ingunn SøRnes   In
BæRekraftig Reiseliv Ingunn SøRnes InNettUpp
 
Hvordan skal Norge bygge merkevaren om kysten og kystkulturen?
Hvordan skal Norge bygge merkevaren om kysten og kystkulturen?Hvordan skal Norge bygge merkevaren om kysten og kystkulturen?
Hvordan skal Norge bygge merkevaren om kysten og kystkulturen?Innovation Norway
 
Destinasjon røros bærekraftig næringsutvikling i verdensarven
Destinasjon røros bærekraftig næringsutvikling i verdensarvenDestinasjon røros bærekraftig næringsutvikling i verdensarven
Destinasjon røros bærekraftig næringsutvikling i verdensarvenTrøndelag Reiseliv
 
Reiselivets betydning Telemark
Reiselivets betydning TelemarkReiselivets betydning Telemark
Reiselivets betydning TelemarkInnovation Norway
 
Fjord norge - et nasjonalt ekspertsenter
Fjord norge - et nasjonalt ekspertsenterFjord norge - et nasjonalt ekspertsenter
Fjord norge - et nasjonalt ekspertsenterRobin Stenersen
 
Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner
Fellesgodefinansiering for Danske DestinasjonerFellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner
Fellesgodefinansiering for Danske DestinasjonerInnovation Norway
 
Bærekraftig eller «bærre kraftig» næringsutvikling
Bærekraftig eller «bærre kraftig» næringsutvikling Bærekraftig eller «bærre kraftig» næringsutvikling
Bærekraftig eller «bærre kraftig» næringsutvikling Innovation Norway
 
Minikurs i bærekraft, Destinasjon Røros
Minikurs i bærekraft, Destinasjon RørosMinikurs i bærekraft, Destinasjon Røros
Minikurs i bærekraft, Destinasjon RørosInnovation Norway
 

Similaire à Forskingssenter for berekraftig reiseliv - Svolvær 04.11.09 (20)

Knut Almquist BæRekraftig Reiseliv
Knut Almquist   BæRekraftig ReiselivKnut Almquist   BæRekraftig Reiseliv
Knut Almquist BæRekraftig Reiseliv
 
Ingunn Sørnes: Bærekraft
Ingunn Sørnes: BærekraftIngunn Sørnes: Bærekraft
Ingunn Sørnes: Bærekraft
 
Malin S. Åkesson
Malin S. ÅkessonMalin S. Åkesson
Malin S. Åkesson
 
Lokal mobilisering og forankring - en viktig del av geoturismen
Lokal mobilisering og forankring - en viktig del av geoturismenLokal mobilisering og forankring - en viktig del av geoturismen
Lokal mobilisering og forankring - en viktig del av geoturismen
 
Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
Bærekraftig reiseliv Høyskolen KristianiaBærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
 
Geoturisme Riksantikvaren
Geoturisme RiksantikvarenGeoturisme Riksantikvaren
Geoturisme Riksantikvaren
 
Ncet telemarkreiser årsmøte230413
Ncet telemarkreiser årsmøte230413Ncet telemarkreiser årsmøte230413
Ncet telemarkreiser årsmøte230413
 
Audun Pettersen Bærekraftig reiseliv som våpen
Audun Pettersen   Bærekraftig reiseliv som våpenAudun Pettersen   Bærekraftig reiseliv som våpen
Audun Pettersen Bærekraftig reiseliv som våpen
 
BæRekraftig Reiseliv Ingunn SøRnes In
BæRekraftig Reiseliv   Ingunn SøRnes   InBæRekraftig Reiseliv   Ingunn SøRnes   In
BæRekraftig Reiseliv Ingunn SøRnes In
 
Hvordan skal Norge bygge merkevaren om kysten og kystkulturen?
Hvordan skal Norge bygge merkevaren om kysten og kystkulturen?Hvordan skal Norge bygge merkevaren om kysten og kystkulturen?
Hvordan skal Norge bygge merkevaren om kysten og kystkulturen?
 
Destinasjon røros bærekraftig næringsutvikling i verdensarven
Destinasjon røros bærekraftig næringsutvikling i verdensarvenDestinasjon røros bærekraftig næringsutvikling i verdensarven
Destinasjon røros bærekraftig næringsutvikling i verdensarven
 
Felles Fylkesplan 2009-2012
Felles Fylkesplan 2009-2012Felles Fylkesplan 2009-2012
Felles Fylkesplan 2009-2012
 
Status bærekraftprosjektet
Status bærekraftprosjektetStatus bærekraftprosjektet
Status bærekraftprosjektet
 
Reiselivets betydning Telemark
Reiselivets betydning TelemarkReiselivets betydning Telemark
Reiselivets betydning Telemark
 
Fjord norge - et nasjonalt ekspertsenter
Fjord norge - et nasjonalt ekspertsenterFjord norge - et nasjonalt ekspertsenter
Fjord norge - et nasjonalt ekspertsenter
 
Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner
Fellesgodefinansiering for Danske DestinasjonerFellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner
Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner
 
Bærekraftig eller «bærre kraftig» næringsutvikling
Bærekraftig eller «bærre kraftig» næringsutvikling Bærekraftig eller «bærre kraftig» næringsutvikling
Bærekraftig eller «bærre kraftig» næringsutvikling
 
Destinasjonspilot Røros
Destinasjonspilot RørosDestinasjonspilot Røros
Destinasjonspilot Røros
 
Minikurs i bærekraft, Destinasjon Røros
Minikurs i bærekraft, Destinasjon RørosMinikurs i bærekraft, Destinasjon Røros
Minikurs i bærekraft, Destinasjon Røros
 
Klimaloftet 1
Klimaloftet 1Klimaloftet 1
Klimaloftet 1
 

Plus de anskaar

Kommunal miljørevisjon
Kommunal miljørevisjonKommunal miljørevisjon
Kommunal miljørevisjonanskaar
 
Pp Of Rapportpresentasjon2
Pp Of Rapportpresentasjon2Pp Of Rapportpresentasjon2
Pp Of Rapportpresentasjon2anskaar
 
Klimaendring Og Naturskade RøRos 11 02 08 Veven (2)
Klimaendring Og Naturskade   RøRos 11 02 08 Veven (2)Klimaendring Og Naturskade   RøRos 11 02 08 Veven (2)
Klimaendring Og Naturskade RøRos 11 02 08 Veven (2)anskaar
 
Groven FøRde 15.10.07 Vevpresentasjon
Groven   FøRde 15.10.07 VevpresentasjonGroven   FøRde 15.10.07 Vevpresentasjon
Groven FøRde 15.10.07 Vevpresentasjonanskaar
 
Barcelona Euro Ia Final No Picture
Barcelona Euro Ia Final No PictureBarcelona Euro Ia Final No Picture
Barcelona Euro Ia Final No Pictureanskaar
 
P Ke Noracia Oslo
P Ke Noracia OsloP Ke Noracia Oslo
P Ke Noracia Osloanskaar
 
Klimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommune
Klimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommuneKlimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommune
Klimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommuneanskaar
 
Friluftsliv Konferanse Kristiansand
Friluftsliv Konferanse KristiansandFriluftsliv Konferanse Kristiansand
Friluftsliv Konferanse Kristiansandanskaar
 
Lokal og regional klimasårbarheitsanalyse
Lokal og regional klimasårbarheitsanalyseLokal og regional klimasårbarheitsanalyse
Lokal og regional klimasårbarheitsanalyseanskaar
 
Leisure time and sustainable development
Leisure time and sustainable developmentLeisure time and sustainable development
Leisure time and sustainable developmentanskaar
 

Plus de anskaar (10)

Kommunal miljørevisjon
Kommunal miljørevisjonKommunal miljørevisjon
Kommunal miljørevisjon
 
Pp Of Rapportpresentasjon2
Pp Of Rapportpresentasjon2Pp Of Rapportpresentasjon2
Pp Of Rapportpresentasjon2
 
Klimaendring Og Naturskade RøRos 11 02 08 Veven (2)
Klimaendring Og Naturskade   RøRos 11 02 08 Veven (2)Klimaendring Og Naturskade   RøRos 11 02 08 Veven (2)
Klimaendring Og Naturskade RøRos 11 02 08 Veven (2)
 
Groven FøRde 15.10.07 Vevpresentasjon
Groven   FøRde 15.10.07 VevpresentasjonGroven   FøRde 15.10.07 Vevpresentasjon
Groven FøRde 15.10.07 Vevpresentasjon
 
Barcelona Euro Ia Final No Picture
Barcelona Euro Ia Final No PictureBarcelona Euro Ia Final No Picture
Barcelona Euro Ia Final No Picture
 
P Ke Noracia Oslo
P Ke Noracia OsloP Ke Noracia Oslo
P Ke Noracia Oslo
 
Klimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommune
Klimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommuneKlimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommune
Klimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommune
 
Friluftsliv Konferanse Kristiansand
Friluftsliv Konferanse KristiansandFriluftsliv Konferanse Kristiansand
Friluftsliv Konferanse Kristiansand
 
Lokal og regional klimasårbarheitsanalyse
Lokal og regional klimasårbarheitsanalyseLokal og regional klimasårbarheitsanalyse
Lokal og regional klimasårbarheitsanalyse
 
Leisure time and sustainable development
Leisure time and sustainable developmentLeisure time and sustainable development
Leisure time and sustainable development
 

Forskingssenter for berekraftig reiseliv - Svolvær 04.11.09

  • 1. Bærekraftig reiseliv Pilot for bærekraftige opplevelsesbedrifter Svolvær 4. november 2009 - av Frida Ekström, Forskningssenter for Bærekraftig Reiseliv
  • 2.
  • 3.
  • 4.
  • 5. Endring av begrepsinneholdet ” Utvisket ”: If sustainable development is everything, maybe it is nothing? ” Utvannet ”: Den justerte betydningen Smal bærekraft: Få bærekraftdimensjoner (økologisk og sosial bærekraft) ” Konsentrert ”: Den opprinnelige betydningen Bredde Styrke Bred bærekraft: Mange bærekraftdimensjoner (i tillegg: økonomisk, kulturell, etisk…) Sterk bærekraft: ” Få” miljøtema ” Få” grunnleggende behov Svak bærekraft: ” Mange” miljøtema ” Mange” grunnleggende behov
  • 6.
  • 8.
  • 9. Reiseliv som del av problemet: Utslipp og energi Kilde: Vestlandsforsking
  • 10.
  • 11.
  • 12.
  • 13. Reiseliv som offer for utviklingen: Endring av kulturlandskapet Kilde: Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) 1994 2004
  • 14.
  • 15.
  • 16. Tre hovedstrategier for et mer bærekraftig reiseliv Miljøsertifisere din bedrift og prøv å gjøre transport til/fra din destinasjon mer miljøvennlig. Sårbarhetsanalyse og samarbeid om ressurspleie Informere kundene om miljøprofilen i din bedrift/ destinasjon Stimulere og regulere på områdene Bil, Biff og Bolig Bruke miljøindikatorer og styrke innsats for ressurspleie Legg til rette for ”læring i ferien” Myndighetene Del av løsningen Offer for en ikke bærekraftig utvikling Del av problemet Næringen Utfordring
  • 18.
  • 20. Hvilke typer relasjoner mellom bærekraft- og reiselivshensyn fokuserer man på? Vinn-Vinn 1: “plukke de lavthengende frukter” (eks ENØK) Konflikt 2: ifht reiseliv (eks storskala vindkraftutbygging) Drahjelp 1: til bærekraften (eks ikke-naturbasert reiseliv støtter naturvern) Drahjelp 4: til reiselivet (eks støyproblemer) Konflikt 1: ifht bærekraft (eks økt flyturisme til Norge) Drahjelp 3: til bærekraften (eks tap av biologisk mangfold i storbyer) Vinn-Vinn 2: ”felles fiende” (tap av kulturlandskap) (Ikke relevant) Drahjelp 2: til reiselivet (eks støtte opp om god byggeskikk) Vinn-Vinn 2: “felles fiende” (tap av kulturlandskap) Drahjelp 4: til reiselivet (eks støyproblemer) Konflikt 2: ifht reiseliv (eks avgift på transport) Negativ Drahjelp 3: til bærekraften (eks tap av biologisk mangfold i storbyer) (Ikke relevant) Drahjelp 1: til bærekraften (eks ikke-naturbasert reiseliv støtter naturvern) Nøytral Konflikt 1: ifht bærekraft (eks økt flyturisme til Norge) Drahjelp 2: til reiselivet (eks støtte opp om god byggeskikk) Vinn-Vinn 1: lønnsomme tiltak (eks ENØK) Positiv Konsekvens for reiselivs hensyn Negativ Nøytral Positiv Konsekvens for bærekraft hensyn
  • 21.
  • 22.
  • 23.
  • 24. Kontaktinformasjon: Frida Ekström Mobil: 924 357 33 E-post: fek@vestforsk.no www.vestforsk.no Takk for oppmerksomheten!

Notes de l'éditeur

  1. Forskningssenter for bærekraftig reiseliv Formalisering av samarbeid mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Forskergruppe på ca 10 årsverk og scientific advisory board med samarbeid med 12 internasjonale institusjoner Årlig symposium i Balestrand NCE – et av 12 FOU-miljø. Bærekraftig reiseliv: SDN 2025, Regjeringens Reiselivsstrategi, ARENA Innovativ Fjordturisme, IN Berekraftig Reiseliv 2015, ARENA prosjektene
  2. Bakgrunn i vårt mandat (politisk): Verdifulle opplevelser Norge – et bærekraftig reisemål Klimaforliket i 2008 – karbonnøytral 2050 og tiltak på plass i 2030
  3. Gir ordet ”bærekraftig” brukt alene (uten ”utvikling”) assosiasjoner til “vedvarende”? Og i tilfelle, er ”vedvarende reiseliv” det samme som ”bærekraftig reiseliv”? Den opprinnelige betydningen av ”bærekraftig reiseliv” er “et reiseliv som ikke er i konflikt med målet om en bærekraftig utvikling”! Er det derfor behov for et nytt reiselivsbegrep som gir mer presise assosiasjoner? Eller er det tilstrekkelig å holde ved like debatten om hvordan man skal forstå begrepet ”bærekraftig reiseliv”? Triple bottom line er akseptert, men bærekraftmålet ligger i miljøarbeidet Større fokus på sosial påvirkning og økonomiske midler Mål og midler Alle delene er forutsetninger for reiselivet i dag 3 nivå: 1. nivå: Bedrift/reisemål: Økonomisk bærekraft 2. nivå: (Lokal-) samfunn: Sosiokulturell bærekraft 3. nivå: Globalt: Økologisk bærekraft Innovasjon Norge/NHO Reiseliv – Sterkt lokal fokus Bærekraftbegrepet – global fokus Tenke globalt – handle lokalt
  4. Internasjonale dagsorden: Pre-bærekraftdebatten Økoturisme som virkemiddel for å fremme utvikling i den fattige delen av verden 1995: Reiselivets internasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling (Agenda 21) Adopterer Elkingtons ”triple bottom line” tilnærming Man sier at bærekraftig reiseliv inneholder tre likeverdige dimensjoner: miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft FN om bærekraftig reiseliv 1999: første internasjonale FN-konferanse: styrking av internasjonal flyturisme viktigste bidrag til utvikling av fattige land 2002: FN sitt år for økoturisme, problematiserer også selve reisen 2005: Reiselivets oppsummering av deres Agenda 21 Registrerer at strengere miljøreguleringer ikke har kommet og (derfor) har ikke etterspørselen etter miljøvennlige produkt heller kommet. Mener seg derfor ”fritatt” fra sitt selvpålagte krav om streng selvregulering
  5. Hvorfor fokus på klima/miljø? Ett av to kjernekarakteristika er miljø Hvorfor ikke fokus på rettferdig fordeling og grunnleggende behov? Mindre direkte relevans for reiselivet? CSR? Direkte kobling miljø  kamp mot fattigdom: World Summit on Sustainable Development 2002: ” Det viktigste man kan gjøre noe med i kampen mot fattigdom, er klima” Bærekraftig reiseliv = miljøvennlig reiseliv?
  6. Mye persontransport og STOR økning i flyreiser i Europa siden tusenårsskiftet
  7. Den enorme veksten i flytrafikken vist slik
  8. Framvekst av ”fritidssamfunnet” Kroneforbruk til ”kultur og fritid” øker dobbelt så mye som det øvrige private forbruket Tingliggjøring + 100% (i vekt) for import av sportsutstyr Særlige miljømessige utfordringer knyttet til produksjon, bruk og kasting av ”høyteknologiske” fritidsklær (gore tex, teflon og nano-partikler)
  9. 1) Dobbel sårbarhet Særlig sårbar for klima politikken (drivstoffpriser!) Særlig sårbar for klima endringer (reiselivet lever av været….) 2) Skjev sårbarhet og tilpasningsevne
  10. Sterk nedgang i antall landskapsforvaltere, nedlegging av jordbruksbedrifter Snøgrenser som flyttes og fører til endrede forhold for skianlegg og skiturisme Ekstremvær, fint sommerklima og positiv innvirking på kort sikt, men mer nedbørd, storm, flo oversvømmelse, ras osv, som vil føre til generell ødeleggelse på lenger sikt
  11. Privatbil- og (særlig) flytransport øker så mye at de miljøteknologiske tiltakene ikke klarer å hindre en økning i miljøbelastningen fra persontransporten Overgang til økologisk og lokal mat kan medføre 10% reduksjon i energiforbruk og klimagassutslipp fra ditt matvareforbruk. ” Bolig” står for om lag 1/3 av klimagassutslippene fra vårt private forbruk
  12. Realismen i næringen, målsetninger som må tas på alvor. Business as usual,
  13. Fokus nå: Ødelagte landskap Til dels i volum/stasjonær: for eksempel tap av biologisk mangfold (energibruk i hotellet) Intensitet/mobile aktiviteter: Støy fra lokal turisttrafikk
  14. Synliggjør arbeidet til reiselivet og hvor du har gevinster for reiselivet og for klima/bærekraft, Vinn-vinn og konfliktfelt Vinn Vinn 1: Også lokal-MAT Mat har et globalt fotavtrykk
  15. Kan vi tenke nye marknadar? Kan vi tenke nytt om attraksjonane? Enn lengda på opphaldet? Kan vi bruke meir lokalprodusert mat? Korleis støtter vi lokaløkonomien? Er det riktig å tilsette billeg arbeidskraft frå utlandet? Kan vi bu mer miljøvenleg? ” Det enkle hyttelivet” – overførbare idealer til den vanlige boligen? Korleis vert kulturlandskapet påvirka av drifta i verksemda di? Kva kan bransjen gjere for å tenke heilhetleg om eit berekraftig reiseliv?
  16. Forståelse for hva dette er. Bevisstgjøring, helhet, tar tid, prosess.