Ledere disponerer allerede teknologi til å arbeide svært effektivt digitalt. Vi nordmenn elsker ny teknologi, så lenge vi ikke trenger å endre oss selv og måten vi jobber på. Det er ikke teknologien som er begrensningen, men i hvilken grad vi evner å ta i bruk nye arbeidsformer der vi utnytter digitale muligheter
1. SmartEndring ™ 2014
Hvordan overleve og trives som leder i en
digital hverdag
Bjørn O. Hopland | bjorn.hopland@smartendring.no Tlf. +4790173524
http://www.smartendring.no
2. Arbeidsområder for digital ledelse
Rammebetingelser og mål. Rutiner
og systemer for målstyring,
vurdering og medarbeiderutvikling.
Omsette mål til handling. Oppnå
ønskede resultater gjennom teamet.
Balansere målområder, levere på
ulike deler av lederrollen,
medarbeiderstøtte og oppfølging.
Strategiske
mål
HR-system
Teamledelse
Deg som
leder
År/
kv.
Uke/
Mnd.
Dag
3. SmartEndring ™ 2014
Planlegging og prioritering som lederutfordring
Industriarbeidere og saksbehandlere arbeider etter forutsigbare mønster
guidet av prosesser og saksbehandlersystemer. De kan gå hjem når
arbeidsdagen er over og fortsette dagen etter.
Ledere må balansere planlagte aktiviteter og hendelsesdrevne aktiviteter for å
nå fastsatte mål. Arbeidsdagen er ikke over før jobben er gjort
Hvor ofte opplever du at kravene på jobben går utover familielivet?
I svært stor grad klokkestyrt
I svært liten grad klokkestyrt
%39%28
14 %6 %
■ Aldri ■ Sjelden ■ Noen ganger ■ Ofte ■ Alltid ■ Vet ikke/ikke aktuelt
6 %
%1
2 %%24
44 % %28 4 % 4 %
YS arbeidslivsbarometer 2014
4. SmartEndring ™ 2014
Digitale generasjonsforskjeller
Gen X
• Vokst opp med papir,
terminaler og PC. Mange
sliter med den stadig
raskere utvikling i
omløpshastighet,
informasjonsmengde og
stadig ny teknologi. Liker
«den grønne møteboka»
Gen Y
• Vokst opp med PC
hjemme.
Leser og svarer på e-post
på telefon sent og tidlig.
Tar med PC hjem og
jobber når barna har lagt
seg.
Gen Z
• Vokst opp med Smart-
telefon fra 8 år. Lever på
Facebook, YouTube og
SnapChat. Har lite
forhold til PC og bruker
ikke e-post. Telefonen er
alt. Har dere ikke en app
for det?
5. SmartEndring ™ 2014
Aftenposten 25.5.2014
Aftenposten 26.5.2014 FOTO: Ingar Storfjell
Flere eldre velger jobb og lønn fremfor mer fri
Eldre lar seg friste av å ha lønn og pensjon samtidig. De jobber som
aldri før. Yrkesdeltagelsen blant eldre økte i fjor for tredje året på rad.
3-5 år?
6. SmartEndring ™ 2014
Demografiske endringer de neste 10 år
60-64 år øker med 24 000
65-70 år øker med 19 000
25-29 år øker med 65 000
7. SmartEndring ™ 2014
Unge er fleksible og vil gjerne ha et sosialt miljø på jobben. De har ingenting i
mot å arbeide mye og sitter gjerne på kontoret utover ettermiddagen og
kvelden om det trengs sammen med andre i samme livsfase.
9. SmartEndring ™ 2014
Liv og arbeid når
barna er voksne
Jeg får mer ferie og
vil kunne ta ferie på
andre tider
Jeg jobber 1 uke i
måneden i
København der min
kone har et
langtids-
engasjement
Vi har kjøpt leilighet i
Spania og er der ofte.
Jeg jobber gjerne 1-3
timer pr. dag via epost
og telefon
Jeg er 67, men
jobber halv tid og
har aldri hatt det så
fint på jobben.
Fortsetter så lenge
jeg har helsa
11. Vekst i kommunikasjon og samarbeid siste 3-5 år
Større nettverk
60% av de ansatte
sier de kommuniserer
og samarbeider med
flere i dag
Mer samarbeid
67% av de ansatte sier
de må samarbeide mer
med andre for å få gjort
jobben sin.
Mindre, 5%
Samme, 38%Mer, 57%
Samarbeid på tvers av geografi
Kilder: Corporate Executive Board 2012, Randstad 2014
12. SmartEndring ™ 2014
Økte krav til å prestere
Kilder: Corporate Executive Board 2012, YS arbeidslivsbarometer 2014
13. SmartEndring ™ 2014
Lyspæren kom ikke som en evolusjon fra
stearinlyset …
Analog Digital
10X mer effektiv
Varer 50X lenger
16. SmartEndring ™ 2014
Hvordan arbeide og kommunisere når man ikke
ser hverandre hver dag
Tradisjonell
kontorarbeidsplass Fleksibelt arbeidsmønster
Planlagt kommunikasjon
Ad-hoc kommunikasjon
Arbeide på egen hånd
Planlagt kommunikasjon
Ad-hoc kommunikasjon
Arbeide på egen hånd
17. Høy fleksibilitet krever planlegging og struktur
Avtale mål
med team og
medarbeidere
Skape
handlingsplan for
team og
medarbeidere
Regelmessig sjekk
av fremgang
Korriger mål,
og/eller
handlingsplan
Oppsummere året og
måloppnåelse for
team og hver
medarbeider
Mål for året Handlings-
plan
Ønsket
resultat
5-7
målområder
Hvordan
skal målet
nås
Hvordan vet
vi at målet er
nådd
Dele resultater
18. Alle rettigheter forbeholdes SmartEndring-ChangeSmart ™
For ledere, lederteam og kunnskapsarbeidere
Gjør en smart endring på jobben. La teknologi og struktur arbeide for deg, frigjør plass i hodet til innovasjon, og til å skape
resultater
Bjørn O. Hopland | bjorn.hopland@smartendring.no | +4790173524
Balanser tillit og kontroll
21. I den nye arbeidshverdagen er sjelden alle
teammedlemmer på samme sted
Sukk!
Denne uken blir det visst bare oss
to på ukemøtet. Hvordan skal vi
komme oss videre i prosjektet på
denne måten?
Hei!
Jeg jobber hjemme
med sykt barn og
kan dessverre ikke
komme på
ukemøtet
Hei!
Jeg må kjøre til et
arrangement, så
kan ikke delta på
møtet denne uken.
Hei!
Jeg er på hytta,
men kan godt ringe
inn om det er viktig
at jeg er med på
møtet
22. Deltar via Smart-
telefon fra bilen
Jobber hjemme med
sykt barn, og deltar
fra hjemme-
arbeidsplassen
Deltar fra nettbrett fra
hytta – siden dette er
et viktig møte.
Denne uken deltar to
fra møterommet på
kontoret
Alle møter inneholder invitasjon til
nettmøte
-Alle deltakere er bare1-klikk unna
møtedeltakelse!
Gjør alle møter stedsuavhengige!
Tips: Start med nettmøte og legg til ett eller flere møterom i tillegg
23. Har du opplevd slike møter?
Hva er egentlig
agendaen for møtet?
Sorry! Jeg fikk ikke tid til å
gjøre det jeg lovet i det
forrige møtet
Hva er det
riktige
dokumentet?
Jeg har 3
versjoner i E-
posten
Var det jeg som
skulle følge opp
dette? Jeg trodde
du gjorde det!
Tenk om vi kunne
planlegge og
gjennomføre
effektive møter der
alle var forberedt
og fulgte opp sine
oppgaver
24. Arrangerer gode møter med minimalt arbeid uten
å sende en eneste E-post
Flagg dine egne aktiviteter for
oppfølging i Outlook
Møteserie med
en side pr. møte
Møtenotater og
avtalte gjøremål
Slik arrangerer du møter
uten en eneste E-post
1. Deltakere legger selv inn
egne agendapunkt i en
felles Microsoft OneNote.
2. Alle kan ta notater i møtet.
Alle ser notatene
underveis.
3. Bli enige om, og
dokumenter oppgaver.
Dette er nå møtereferatet.
4. Alle flagger sine egne
oppgaver for oppfølging.
Merk aktiviteter for
møtedeltakere som
gjøremål (Oppgaver)
25. Skap gode samarbeidsmuligheter og sosiale møteplasser når
leder og medarbeidere ikke ser hverandre hver dag
Lag årsplan for
fellesmøter,
gruppemøter og 1:1
møter
Vær
tilgjengelig
for
en prat på
nett
Sosial
infrastruktur for
«kaffeprat» og
deling av små
og store
nyheter
26. SmartEndring ™ 2014
God ledelse i en digital hverdag
Støtte fleksibilitet i
arbeidstid og arbeidsted
Respektere individuelle
preferanser i arbeidsform
Gi klare mål og høy
forutsigbarhet i oppfølging
Gi ansvar og tillit, og støtt
medarbeider når det trengs
27. Hva du kan gjøre i dag for å legge til rette for å
lede i den digitale arbeidshverdagen
Utvikle egen lederplan for lederutfordringene i en
digital tid
Lær å bruke den teknologien du har for å bruke
tiden du har til god teamledelse og til å ha kontroll
over egen hverdag
Notes de l'éditeur
Dere disponerer allerede teknologi til å arbeide svært effektivt digitalt selv om det ikke ser så fancy ut som dere ser her. Vi nordmenn elsker ny teknologi, så lenge vi ikke trenger å endre oss selv og måten vi jobber på. Det er ikke teknologien som er begrensningen, men i hvilken grad vi evner å ta i bruk nye arbeidsformer der vi utnytter digitale muligheter
Dere har som alle andre virksomheter rutiner og systemer for målstyring, vurdering av ansatte og medarbeiderutvikling. Dette er noe vi må forholde oss til og du som leder kan i liten grad påvirke dette. Dette er rammebetingelser vi må forholde oss til. Men der stopper gjerne virksomhetens oppfølging av deg som leder. Hvordan du omsetter mål til handling og oppnår de ønskede resultater sammen med ditt team er opp til deg selv. Dette er bra, fordi det er det som gir deg fleksibilitet og mulighet til å arbeide på en måte som passer for deg. Men, samtidig stiller det store krav til selvledelse og teamledelse i en verden der informasjonsmengden øker og omløpshastigheten stadig øker takket være digitaliseringen.
For å mestre og trives i lederrollen må vi bli gode på å benytte de digitale løsningene som har skapt utfordringen.
44%+28%+4%=76% 2/3 av oppgavestyrte ledere/medarbeidere opplever i større og mindre grad at jobben går ut utover familielivet.
Ledere følger ikke prosesser og saksbehandlingssystemer, men er mye mer hendelsesdrevet. Mange kommer inn via e-post, så man kan si at Outlook er lederens «saksbehandlersystem»
Hvilken bakgrunn og forutsetninger har ulike ansattgrupper for å ta i bruk nye arbeidsformer i en mer og mer digitalisert verden?
Det er stor interesse rundt seniorer i arbeidslivet nå om dagen. Noe kommer av diskusjoner om tvungen pensjonsalder, og mye skyldes den nye fleksible pensjonsordningen. Det ser ut som flere står i jobb lenger enn før. Hva skjer her om 3-5 år. Vil vi se dette fortsette de neste 3-5 årene? Hvis du er 60 i dag kan du sannsynligvis jobbe 15 år til om du vil Tilsvarer like lang tid som tiden fra du var ferdig med utdannelsen til du er 40 om du var ferdig å studere når du var 25. Der er de årene vi ofte tenker på å gjøre karriere. Så på 15 år kan du ha en ny karriere
Jeg er nå på den tredje karrieren. Den første var innen IT-teknologi, salg og markedsføring. Så hadde jeg en karriere innen HR og personal, og har nettopp startet en ny karriere som rådgiver i den nye digitale arbeidshverdagen. Det regner jeg med å gjøre de neste 15 årene (om helsa holder)
Økningen i yrkesandelene skjer særlig i aldersgruppen 62–64 år. For disse tre kullene økte yrkesdeltagelsen med 6–7 prosentenheter fra 2010 til 2013.
Aller størst er økningen for 64-åringene. I 2010 jobbet 39 prosent av dem. Tre år senere var andelen steget til 45,9 prosent.
For hele aldersgruppen 62–66 år er økningen fra 39,5 prosent i 2010 til 44 prosent i 2013. Hvis andelen hadde holdt seg på 2010-nivå, ville det vært 12.700 færre i jobb i denne aldersgruppen i 2013.
Tallene er basert på en totaltelling av alle lønnstagere i Navs arbeidstager- og arbeidsgiverregister.
(Totalt antall sysselsatte i 60-64 år er 180 000. Økning på 7% vil være 12 600. For gruppen 65-74 år er 88 000. Økning på 7% vil være 6000.
Høyere utdannede seniorer
Men det er nok mange krefter i sving samtidig. Også for 60- og 61-åringer har yrkesandelen økt de tre siste årene, men mye mindre enn for de som er noen år eldre.
Økningen gjelder videre nedover i aldersgruppene i 50-årene. For personer over 50 år er yrkesaktiviteten nå den høyeste siden 2001. Dette har skjedd samtidig som den totale yrkesaktiviteten har falt siden 2008, blant annet på grunn av finanskrisen og påfølgende internasjonale kriser.
Økning i reell pensjonsalder og tillate alle å arbeide til de er 70+ har ingen stor virkning på hele arbeidsmarkedet.
Ca 50% av de på 66 arbeider i dag, mens dette faller til 20% for 70 åringer. Dvs selv om antall 70 åringer som arbeider øker vil det ikke gjøre store utslag.
Totalt antall sysselsatte i 60-64 år er 180 000. Økning på 7% vil være 12 600. For gruppen 65-74 år er 88 000. Økning på 7% vil være 6000.
Til sammenligning er nettoinnvandringen 40.000 i året og ett årskull med fødsler er ca. 60.000
Unge er fleksible og vil gjerne ha et sosialt miljø på jobben. De har ingenting i mot å arbeide mye og sitter gjerne på kontoret utover ettermiddagen og kvelden om det trengs sammen med andre i samme livsfase.
Mange unge er vil gjerne ha et sosialt miljø på jobben med andre kolleger. De vil gå ut sammen på «lønningspils»
Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i dag er 31 år og øker. For universitetsutdannede er den sannsynligvis høyere. Dvs. denne fasen i livet kan godt vare i 10 år for mange.
Verden og jobbhverdagen endrer seg dramatisk når man får familie. På grunn av gode permisjons og barnehageordninger i Norge vil mange være 2-karrierefamilier med en svært hektisk arbeidsdag.
Men noen vil også prioritere annerledes …
Når barna er ute og vi trives med å arbeide åpner det seg mange nye muligheter.
Unge vil kunne sitte utover ettermiddagen og ha et sosialt liv på jobben. De vil kunne bruke de IT- og mobilverktøyene de liker.
Foreldre med barn vil kunne ta kort arbeidsdag på kontoret, men kunne jobbe hjemme om kvelden.
Voksne med store barn vil kunne ta fri på andre tidspunkt, eller kanskje jobbe delvis fra Spania
-
Det at ulike grupper har forskjellig arbeidsmønster kan selvfølgelig være en utfordring. Det mange gjør for å sikre at de ulike gruppene kan samarbeide er for eksempel å operere med kjernetid 9 til halv 3, og regulere hvor ofte og når det er lov å arbeide hjemme. Spørsmålet er om dette er den beste måten å sikre samarbeid på i fremtiden. Er disse ordningene der like mye for å tilfredsstille ledernes kontrollbehov som å sikre samarbeid?
Alt dette er utfordrende i dagens arbeidsmiljø. Der vi på to undersøkelser, en fra CEB og en fra Randstad peker de begge på at samarbeid er viktig, og det blir ennå viktigere fremover.
Vi har fått en mer komplisert arbeidsdag der man ikke lenger kan nå målene sine ved å sitte på sitt egen kontor og løse alt selv. I tillegg til at vi må kommunisere og samarbeide med flere sitter disse i stadig økende gra på andre steder enn oss selv og løsningen på dette er ikke lenger å øke reisebudsjettet. Tvert imot.
Vi forventes å samarbeid sømløst på kryss og tvers ved bruk av teknologi. I følge SSB tilbyr nå 2/3 av arbeidsgiverne tekniske løsning for å kunne jobbe hvor som helst og samarbeide med hvem som helst ved hjelp av bærbar PC og mobil kommunikasjon. Dette er faktisk det samme som andel kompetansearbeidere i Norge, definer som de som primært utfører sine arbeidsoppgaver med hodet som viktigste ressurs.
g
«66% prosent av arbeidsgiverne tilbyr ansatte muligheter for å arbeide utenfor kontoret med tilgang til e-post, dokumenter eller programvare»Kilde: SSB 2014
Arbeidsmiljøloven forutsetter at det er antall timer som er målet på arbeidsinnsats og dermed at det er dette som måles. Det har imidlertid blitt hevdet at klokketid har mistet sin betydning som mål på arbeidsinnsats og blitt erstattet med en måling av sluttproduktet, enten i kvantitativ eller kvalitativ forstand. I denne forbindelse diskuteres forskjellen mellom klokkestyrt og oppgavestyrt arbeidstid. I førstnevnte tilfelle er arbeidstid definert ut fra hvor mye tid som brukes på arbeid, mens i sistnevnte tilfelle er det hva arbeidet skal resultere i som bestemmer arbeidstidens begynnelse/slutt, og dermed blir selve klokketiden mindre relevant til fordel for «bare jobben blir gjort». Forskning gjort av AFI viser imidlertid at arbeidshverdagen for mange preges av en blanding av klokkestyrt og oppgavestyrt arbeidstidsregulering, og resultatene fra årets barometerundersøkelse tyder på det samme. Vi stilte spørsmål om oppgavestyrt og klokkestyrt arbeidstid hver for seg, og ba om svar på en skala fra «Ikke i det hele tatt» til «I svært stor grad» ut fra en antagelse om at arbeidstakere kan oppleve begge. Derfor summerer ikke andelene seg til hundre i følgende figur over utbredelse av klokkestyrt og oppgavestyrt arbeidstid i de fire arbeidslivene:
Utenpå ser lyspæra ikke veldig forskjellig ut, så man kan lett bli lurt til å tro at det er en evolusjon, men det er ikke riktig. Overgangen fra analog til digital har krevd nytenkning og endring. Dette er et digitalt kvantesprang. Skal vi stadig behandle mer informasjon på kortere tid og oppnå mer krevende mål med mindre ressurser må vi som ledere også gjøre et digitalt kvantesprang
Dette blir ikke enklere om det vi arbeider med er spredd på alt fra PC og telefon til møtebok, løse ark og gule lapper.
Å bruke papir til å kommunisere og dele informasjon er det som er igjen av den analoge verden. Hver gang vi må ta opp et papir, eller skriver ut dokumenter bryter vi den digitale informasjonsflyten og potensielt senker informasjonshastighet og produktivitet.
Jo mer vi kan unngå å bryte den digitale informasjonsflyten jo mindre ekstraarbeid får vi med å bruke hodet som oversetter, og så lenge informasjonen er digital er den alltid tilgjengelig for oss uansett mengde og hvor vi befinner oss.
Før kunne du se ut i lokalet om en medarbeider var tilstede og si «Hei, har du 5 minutter?» Det kan du i mindre og mindre grad. Selv om de skulle befinne seg på kontoret kan det hende de sitter et annet sted i bygget i dag, i et møterom eller et stillerom. Det endrer kommuniksjonsmønsteret.
--
Planlagt kommunikasjon
E-post
Planlagte Nettmøter
1:1
Grupper
Allmøte
Publisering
Sosiale media
Ad-Hoc kommunikasjon
E-post
Ad-hoc nettmøter
Meldinger
Sosiale media
Det er virksomhetens og lederens ansvar å opprette en struktur for god målstyring og oppfølging av denne. I planen etableres kommunikasjon og oppfølgingspunkter mellom leder og team.
For et medarbeidere skal ha høy frihet til å arbeide selvstendig stilles det store krav til overordnet planlegging og struktur med tydelige mål for både team og teammedlemmer
«Høy jobbautonomi, sosial tilhørighet og mestringsopplevelse gir høy indre motivasjon»
Doktorgradsstipendiat Beate Jelstad, NHH
«Medarbeidere som opplever en høy grad av jobbautonomi leverer bedre arbeidsprestasjoner, har mindre stress, angst, utbrenthet, rollekonflikt og fravær»Professor Bård Kuvås, BI
Som nevnt tidligere stiller dagens fleksible arbeidsformer store krav til selvledelse. Dette samsvarer bra med kunnskapsmedarbeidere som gjerne vil arbeide selvstendig, og hater å bli detaljstyrt. Ved å ha klare mål og forutsigbare sjekkpunkter kan man oppnå dette samtidig som lederen kan få tilfredsstilt behov for kontroll og status for ulike arbeidsoppgaver og målområder.
Vi trenger ikke omfattende systemer fra HR for å følge opp teammedlemmer.
Det kommer vi aldri til å få. Det er en del av lederrollen.
Vet du at du allerede har dette verktøyet?
Man trenger ikke å ha kontorer i ulike byer for å oppleve den nye arbeidshverdagen
Det koster ikke noe mer å innkalle til et Lync-møte enn til et møte som er planlagt å holdes i et møterom! Og du kan faktisk gjøre begge deler.
Hvis du tenker over det – Om du innkaller til et møte med 8 personer om to uker. Hva er sannsynligheten for at en eller flere av disse ikke er på kontoret når vi kommer til møtetidspunktet? Ganske stor. Men det kan godt hende de kan delta på Lync. Om dette ikke er planlagt i utgangspunktet blir det ofte for mye styr å ordne der og da så de blir vanligvis ikke med, eller man må kanskje utsette møtet med de uheldige konsekvenser det kan ha.
Mange klager over dårlige møter. Over er en del vanlige utsagn mange nok vil kjenne seg igjen i.
Når vi vet dette, hvorfor
har vi ingen agenda?
forbereder vi oss ikke til møtet?
tar vi ikke notater eller lager møtereferat?
gjør vi ikke oppgavene vi påtok oss i forrige møte?
Fordi et forberedt møte vanligvis krever mye organisering og fører til mye e-postutveksling!
Bruk av elektroniske samarbeidsverktøy er viktig for å holde kontakten En utfordring ved samarbeid over avstand er å utvikle og beholde den sosiale kontakten som er viktig for trivsel og samarbeid.