Workshop på Yggdrasil 2009

2. Hva er et sosialt medium?

3. Programvare som brukes av et ne#ellesskap

4. Som muliggjør mange‐6l‐mange‐kommunikasjon.

5. Som kommuniserer asynkront.

6. Mediert, og med en følelse av anonymitet.

7. sosial programvare er ikke noe ny> (NLS demo, 1968)

8. … men vi er midt i et gjennombrudd

9. UIordringer og muligheter for virksomheter/
organisasjoner – internt og eksternt

10. Tema for workshopen:
Hvordan designer man (for)
menneskelig samhandling?

11. Designmetoder
IDEATION VALIDATION
Brainstorm Brukertest
Konseptskisser Webanalyse
Prototype Ekspertevaluering
Trådskisser Etnografiske studier
Designskisser Fokusgrupper
+++ +++
(Buxton 2007)

12. Designmetoder for sosiale medier
IDEATION VALIDATION
Brainstorm
Konseptskisser
Prototype
???
Trådskisser
Designskisser
+++

13. Mot et nytt fagfelt:
Sosialt Interaksjonsdesign (SxD)

14. Klassisk SxD : ”Throw stuff on the wall…”
”… see what s6cks.”

15. For å unngå spagetti, trenger vi
bedre metoder.
Ikke minst trenger vi å kunne forutsi
hva som vil skje når et sosialt
brukergrensesnitt møter faktiske
brukere.

16. Noen stener til grunnmuren:
Sosiabilitet Adferd følger Forventningen Mønsterspråk
design om Klsvar
(Jenny Preece) (Clay Shirky, (Esko Kurvinen) (Christopher
Joshua Porter) Alexander +++)
Usability HCI Interaksjons‐ Informasjons‐
design arkitektur

17. Flere* (mulige) byggestener:
Captology Scandinavian Ludologi +++
AcKvity theory
(Psykologi,
(BJ Fogg) Designing ParKcipatory Sosiologi,
Genres Design Retorikk,
(P. Agre) Osv.)
* Ikke tema for denne workshopen, men relevante.

18. Hvilke fagfelt er ikke relevante
for å forstå og forutsi
menneskelig adferd?

19. Tema for workshopen:
Om nettdebatt

20. Hva kjennetegner er ”god debatt”?

21. ”Den åpne debatten er alle gode tings mor.”
Fritt etter Jürgen Habermas

22. Lenker mellom amerikanske blogger, 2004 – demokratiske (blått), republikanske
(rødt). Massemedier (gule) i midten. (Valdis Krebbs 2005)

23. ”The ideal speech situation, as defined by Jürgen Habermas in
abstract form his book ‘Theory of Communicative
Action’ (1981) has been realized sometime ago. Anyone can
participate, there are no formal hierarchies or gatekeepers, no
limits to the length of individual contributions nor the whole of
the debate… all of Habermas’ criteria are formally met by an
unmoderated web discussion. The only problem is that no-one
in their right mind would waste time in reading such a
Discussion”
– A Famous Political Scientist *
* dvs.: kilde ukjent

25. Er det så enkelt?
Er det noen andre forklaringer på hvorfor nettdebatter
ofte blir dårlige?
Er det noe interaksjonsdesignere kan gjøre for å
forbedre dem?

26. Et løsningsforsøk: WebTing
Designhypotese: nettdebatter blir dårlige
fordi de er endeløse og uforpliktende.
efatland.com/portfolio/webting/

30. Hvis WebTing virker, virker det
ved å begrense debattid og
tvinge frem avgjørelser.
Det kan man ikke gjøre i den
åpne nettdebatten.

31. Sosiabilitet Adferd følger Forventningen Mønsterspråk
design om Klsvar
(Jenny Preece) (Clay Shirky, (Esko Kurvinen) (Christopher
Joshua Porter) Alexander +++)

32. ”… community is a process.
Communities develop and
continuously evolve. Only the
software that supports them is
designed.”
– Jenny Preece (2000)

33. ”Sociability is concerned with
planning and developing social
policies which are
understandable and acceptable
to members, to support the
communities purpose.”
– Jenny Preece (2000)

34. Support evolving community
Design usability Plan sociability
e.g. Interac+on dialog e.g. Policies for membership
Naviga+on Codes of conduct
Registra+on forms Security
Feedback Privacy
Representa+ons of users Copyright
Message format Free speech
Archives Moderators, etc.
Support tools, etc.
Assess community needs
(Preece 2000)

35. Sosiabilitet Adferd følger Forventningen Mønsterspråk
design om Klsvar
(Jenny Preece) (Clay Shirky, (Esko Kurvinen) (Christopher
Joshua Porter) Alexander +++)

36. ”If you assume a piece of
software is for what it does,
rather than what its designer’s
stated goals were, then mailing
list software is, among other
things, a tool for creating and
sustaining heated argument.”
– Clay Shirky

37. ”The behavior you’re seeing is
the behavior you’ve designed for”
– Joshua Porter, bokardo.com

38. Men hvordan påvirker designet
adferden?

39. Affordances & Constraints
(handlingsmuligheter & begrensninger)
Hva kan jeg gjøre her?
Hva kan jeg ikke gjøre?
(Norman 2002)

40. Hva kan jeg gjøre her?
Hva kan jeg ikke gjøre?

41. Hva kan jeg gjøre her?
Hva kan jeg ikke gjøre?

42. Hva kan jeg gjøre her?
Hva kan jeg ikke gjøre?

43. Sosiale objekter
”The term ’social networking’ makes little sense
if we leave out the objects that mediate the ties
between people. Think about the object as the
reason why people affiliate with each specific
other and not just anyone. For instance, if the
object is a job it will connect me to one set of
people whereas a date will link me to a radically
different group”
- Jyri Engeström (2005)

44. Video – youtube

45. Bilder - Flickr

46. Aksjekurser – hegnar online

47. Råd – barnimagen.com

48. Bokmerker – del.icio.us

49. Men også…
Barn, foreldrerollen.

50. ”Sosialt objekt” og ”genre” er
overlappende størrelser.

51. Hva er det sosiale objektet i en nettdebatt?

52. Sosiabilitet Adferd følger Forventningen Mønsterspråk
design om Klsvar
(Jenny Preece) (Clay Shirky, (Esko Kurvinen) (Christopher
Joshua Porter) Alexander +++)

53. utgangspunkt for samtaler:
The Interest Arouser Retrospec6ve methods Prospec6ve methods
Følg med, dette er Dette har skjedd… her Les dette, og gi meg et
dramatisk! er min respons svar.
(Kurvinen 2007)

54. Digitale samtaler som
responskjeder:
Prospec6ve methods
Les dette, og gi meg et
svar.
Retrospec6ve methods
Dette har skjedd… her
er min respons
Retrospec6ve methods
Dette har skjedd… her
er min respons

55. Kommunikasjon i sosiale medier er ofte kjennetegnet
av oppfordringen til – og forventningen om - respons:
- Spørsmål – Svar
- Provokasjon – Tilsvar
- Ros – Takknemlighet

56. Nettdebatter blir lett forsuret av at en manns tilsvar er
en annen manns provokasjon
- Spørsmål – Svar
- Provokasjon – Tilsvar
- Ros – Takknemlighet
Dette er en utfordring for sosiale
interaksjonsdesignere.

57. Lineær sekvens

58. Ekspanderende sekvens

59. Hvordan påvirker sekvensen en nettdebatt?
Hvordan konkluderes en nettdebatt?
Hvem vinner debatten?

60. Sosiabilitet Adferd følger Forventningen Mønsterspråk
design om Klsvar
(Jenny Preece) (Clay Shirky, (Esko Kurvinen) (Christopher
Joshua Porter) Alexander +++)

61. Et eksempel-mønster:
FAST BRUKERNAVN
Problem
Andre brukere kan skrive innlegg
under diC navn. Kontekst
(”system‐of‐
Løsning forces”):
La brukere REGISTRERE SEG for å Åpent
oppreCe en BRUKERPROFIL med et neCsamfunn
fast brukernavn. hvor alle
besøkende kan
skrive innlegg.
REGISTRERING BRUKERPROFIL
Problem Problem
Kont Kont
Løsning ekst Løsning ekst

62. SKRIV IDEER SOM MØNSTERSPRÅK
Problem
Sosiale grensesniC innebærer at
designeren må tenke gjennom
mange, +l dels motstridende,
faktorer mht. både design og
innhold. Kontekst
Utvikling av
Løsning sosiale
Skriv ned enkeltkomponenter som brukergrenses
MØNSTERE, for å avdekke struktur niC.
og gjensidig påvirkning uten å gå
deg vill i mulighetene.

63. TA TIDEN TIL BRUK
Problem
Mønsterspråk egner seg +l å samle
”ekspertkunnskap”, men vi har lite
solid kunnskap om effekten av
designvalg på sosiale medier.
Kontekst
Utvikling av
Løsning sosiale
Ta +den +l bruk mens fagfeltet brukergrenses
utvikler seg. niC.
Sam+dig: følg med på utviklingen
av mønsterspråk for sosialt
interaksjonsdesign, eksempelvis på
designingsocialinterfaces.com

64. Den Sosiale Verktøykassa ‐ frø 6l et mønsterspråk

65. Registrering

66. Avatar / Brukerbilde

67. Anonymitet
Anonym bruker

68. Psuedonymitet
Pseudonym bruker

69. Status
Aktiv bruker Viktig bruker

70. Enklikksfeedback
Facebook: ”Like”. Positiv, offentlig.
Digg.com: ”Digg” (positiv) og Underskog: ”kudos”
”Bury” (negativ) Positiv og privat

71. Enkel meta‐moderasjon
Digg.com: Sorterer innlegg etter poeng.

72. Kompleks meta‐moderasjon
Slashdot: Sorterer innnlegg etter type, og viser innlegg med mer enn en
brukerdefinert poengsum.

73. Moderasjonspolicy
Følgende innleggstyper skal fjernes:
Følgende innleggstyper bør få stå:
Følgende innlegg kan fjernes, avhengig av skjønn:

74. Utviklingspolicy
Vi endrer design eller policy for nettstedet når:
Brukere kan holde seg informert om endringer på denne måten:
Brukere kan påvirke oss til å endre nettstedet ved å:

75. Transparent sensur
Fra: moderator@nettsamfunn.no
Til: bruker@nettsamfunn.no
Hei, bruker!
Vi måtte slette innlegget ditt med tittelen ”JEG HATER RUMPETROLL”
fordi det brøt med prinsippet om ingen banning på nettstedet.
Vedlagt vil du finne teksten du skrev. Hvis du skriver det om slik at det
ikke lenger bryter med prinsippet over, er du velkommen til å publisere
det på nytt.
Med vennlig hilsen,
- moderator

76. Disemwovelment
”… community is a process.
Communities develop and
continuously evolve. Only the
software that supports them is
designed.”
– Jenny Preece (2000)

77. Disemwovelment : et alterna6v 6l sensur
”… cmmnty s prcss. Cmmnts
dvlp nd cntnsly vlv. nly th sftwr
tht spprts thm s dsgnd.”
– Jnny Prc (2000)

78. Noen flere mønstre egnet til å skape bedre
nettdebatter?

79. Den store oppgaven: Kan vi, i fellesskap, skissere et
bedre grensesnitt for nettdebatt?
Hvordan validerer vi skissene?

80. Takk for meg!
Kvitrer som:
@efatland
Visittkort:
linkedin.com/in/efatland
Blogger noen ganger på:
blogandtell.net
Deler presentasjoner på:
http://www.slideshare.net/efatland/