1. Sammendrag norsk språkdebatt og språkplanlegging i Norge
og Norden
Språk og samfunn i Norge på 1800-tallet
1814 1830-åra 1840-åra 1850-åra 1860-åra 1870-åra 1880-åra 1890-åra
Slutt på Wergeland, Innsamling 1853: Aasen 1862: 1878: 1887: 1892:
dansketida: Welhaven og av eventyr og lanserer «Lydrett» Skoleundervi «Dannet Nordahl
union med P. A. Munch folkeviser. landsmålet rettskrivingsr sninga skal dagligtale» Rolfsens
Sverige strides om eform gå for seg på blir lesebok har
skriftspråket. Aasens Knudsen det talemålet opplesingssp særnorske
grammatikk arbeider for 1869: barna bruker råk former
og ordbok. fornorsking Skandinavisk
rettskrivings
Bjørnsons møte
bondefortelli
nger Landsmålet
blir litteratur
(Vinje:
Dølen)
Nasjonsbygging gjennom språk
1814 – Norge blir først 17.mai, men går i union med Sverige 4.november samme år.
- Ingen språklig revolusjon, grunnloven ble skrevet på dansk
- Samme språk blir kalt dansk i Danmark og norsk i Norge
Det intellektuelle Europa mente at språket var det fremste kjennetegnet på en nasjon
- Folkekulturen og folket var ansett som kjernen, ikke overklassen
- Røtter hos den tyske filosofen Herder på slutten av 1700-tallet
- Ideologien fikk senere navnet nasjonalromantikken
Skriftspråket var dansk, men talemålet var dialekter og en norsk variant av dansk
- Overklassen brukte et talemål som bygde på det danske skriftspråket i ord og bøyinger, men
med norsk uttale og noen innslag av norske ord og uttrykk
- Kjernen i den norske språkstriden på 1800-tallet: skulle skriftspråket bygge på danske eller
skulle det bygge på dialektene?
Ellers i Norden – strid om språk i de områdene der man oppfatta at skriftspråket bygde på et
fremmet talemål
- Danmark og Sverige – hadde allerede etablerte skriftspråk
- Finland og Færøyene – skapte egne språk i løpet av 1800-tallet
Finland var under Sverige fra 1300-tallet og svensk var det offisielle språket i hele kongeriket
- Bibelen var likevel oversatt til finsk etter reformasjonen(for at finnene som ikke kunne
svensk skulle forstå den)
- I 1809 ble Finland avstått til Russland
- 1863 – finsk innført som offisielt språk
o En revidert utgave av «bibelfinsken», tok inn ord og former fra de østfinske
dialektene
- Kalevala av Elias Lönnrot utgitt i 1835 – nasjonalepos samlet inn i Karelen i Øst-Finland
1

2. - Finsk er et «kunstprodukt» skapt av språkfolk som et kompromiss mellom finske dialekter
- Overklassen i Finland snakket svensk, men mange bestemte seg for å lære det finske språket
fordi det var et sterkere uttrykk for den finske nasjonen
Færøyene gikk fra dansk som språk til både dansk og færøysk
- Færøyene er fremdeles en del av Danmark
- I tilnærmet samme situasjon som Norge under Danmark, men avstanden mellom språkene er
større
- Folkediktinga, og spesielt balladene, var enda viktigere i skapninga av den nasjonale
identiteten på Færøyene enn ellers i Norden, de har enn særegen balladetradisjon
- Det moderne færøyske skriftspråket ble skapt av presten V.U. Hammershaimb rundt 1850
Et nytt norsk skriftspråk: Ivar Aasen. Fornorsking av dansken: Knud
Knudsen.
I Norge ble det også skapt et nytt nasjonalt skriftspråk på omtrent samme tid som i Finland og på
Færøyene
- Ivar Aasen(1813-96) lanserte landsmålet i 1853, landsmålet bygde på de norske dialektene,
men ble nemlig aldri det dominerende skriftspråket i Norge
- En revisjon av det danske skriftspråket var det som viste seg å få gjennomslagskraft.
o Gjøre det danske skriftspråket gradvis mindre dansk og mer norsk.
- Henrik Wergeland(1808-45) var en av de første som tenkte seg en slik utvikling
o Han blandet av og til inn norske ord i diktverkene sine, som ellers var skrevet på
dansk
- Fornorskingen av dansken var bare mulig fordi språkene var så like i utgangspunktet
- Knud Knudsen(1812-95) ville reformere det danske skriftspråket med bakgrunn i ”den
dannede dagligtale”
o Den norske overklassen brukte danske og bøyingsformer, men med norsk uttale
En rekke endringer i lovene når det gjaldt opplæringen på skolene fikk stor betydning.
- I 1878 ble det bestemt at den muntlige undervisningen i norske skoler skulle gå for seg på
elevenes talemål.
- I 1885 ble landsmålet sidestilt med ”det almindelige Bogsprog” (=dansken), og i 1892
kunne de fleste skolene ta i bruk landsmål som opplæringsspråk.
- 1887 – høytlesning skulle ikke lenger bygge på det danske språket, men på den dannede
dagligtalen.
o Dette ble problematisk fordi det ble forskjell på det som stod og hvordan det skulle
uttales, i tillegg var det mange som ikke kjente til den dannede dagligtalen.
- Mot slutten av 1800-tallet var det klart for de fleste at det rene danske skriftspråket måtte
vike, i stedet for ville man få to ulike utgaver av norsk skriftspråk:
o 1. Riksmål/bokmål med utgangspunkt i dansk
o 2. Landsmål/nynorsk med utgangspunkt i Aasens skapte målform
Å gjøre samer og kvener norske
Det foregikk også en fornorsking for å gjøre samer og kvener til ”gode nordmenn”
- Samene er et urfolk og har bodd i landet minst like lenge som den norske majoriteten.
- Kvenene innvandret til Nord-Norge fra Finland i nyere tid, for det meste på 1700- og 1800-
tallet
2

3. - Disse folkegruppene har stort sett fått leve i fred, men fra siste halvdel av 1800-tallet satte
myndighetene i gang med en hardhendt fornorskingspolitikk.
o Det ble forbudt å bruke samisk i skolen, bortsett fra som hjelpespråk i
kristendomsundervisningen.
o Seinere ble det opprettet internatskoler der alt skulle foregå på norsk.
o Denne politikken fortsatte halt til en god stund etter den andre verdenskrigen.
Språk og samfunn i Norge fra 1900 til i dag
1900-10 1910-20 1920-30 1930-40 1940-50 1950-60 1960-70 1970-80
1901: 1910: 1929: 1933: NRK 1940-45: 1951: Ny 1964: Vogt- 1972: Norsk
Landsmålsrefo Landsmålsrefo Landsmål blir blir opprettet Verdenskrig tellemåte komiteen språkråd
rm rm nynorsk og oppretta
riksmål blir 1938: Nynorsk (1942-45: 1952: Norsk
1905: Unionen 1917: bokmål og bokmål blir ”Quisling- språknemnd Utdanningseks
med Sverige Landsmål og reformerte rettskriving”) oppretta plosjon
blir oppløst riksmål blir
reformerte 1959: Ny Dialektbølge
1907: Norsk- læreboknormal
dansk blir (bokmål og
norsk riksmål nynorsk)
1980-90 1990-2000 2000-i dag
1981: Aksjon for 2000: Norsk språkråd
”Liberalisering” språklig presenterer norsk framlegg til
av bokmålet miljøvern ny norm for både bokmål og
nynorsk
1981: NRK- Fornorsking
monopolet blir og 2004: Beiken-feiden
opphevet norvagisering
2005: Ny bokmålsnorm
godkjent av departementet
2011: Forlag til ny
nynorsknorm lagt fram
Fra norsk-dansk og landsmål mot ett norsk skriftspråk
Da 1900-tallet begynte, var fremdeles det dominerende skriftspråket i Norge stort sett det samme
som i Danmark.
- Før 1900 var det svært få skolekretser som hadde tatt i bruk landsmålet.
- I 1907 kom reformen som en gang for alle gjorde slutt på skriftspråkfellesskapet mellom
Danmark og Norge.
o Talespråket til den norske overklassen ble grunnlaget for det som fra nå av ble kalt
riksmål.
Samnorsk – målet for språkpolitikken fram til etter andre verdenskrig
- Riksmål og landsmål ble forsøkt forent til samnorsk
o Etter 1929 ble det offisielt kalt bokmål og nynorsk
- To store språkreformer forsøkte å minske avstanden mellom de to målformene
o Begge målformene tok inn tilnærmingsformer som i begynnelsen skulle være
3

4. valgfrie, men som så skulle bli obligatoriske
1917 og 1938: De to store samnorskreformene
1917-reformen – todelt reform
- Riksmålet: De obligatoriske endringene i riksmålet var alltid slik at de bygde på det dannede
dagligtale
o De valgfrie endringene i riksmålet var slik at de bygde på dialektene, det var tenkt
som en bru over til landsmålet
- Landsmålet: Fikk samtidig former som i større grad enn Aasens språkform bygde på de
østnorske dialektene
- Det viste seg at de valgfrie endringene på riksmålssiden hadde problemer med å slå
igjennom i praktisk språkbruk
o Myndighetene fant ut at de måtte gå mer håndfast til verks hvis de skulle nå målet
om ett norsk skriftspråk(samnorsken), det gjorde de i den neste reformen
Eksempler på endringer i 1917-reformen
Endring Eksempel
Obligatoriske endringer i begge målformene
Skrivemåte: aa blir erstattet med å maal > mål
Hjemlig skrivemåte av mange fremmedord chocolade > sjokolade, cigar > sigar, nation >
nasjon, eksplosion > eksplosjon
Riksmål
Obligatoriske endringer
Skrivemåte: æ > e i mange ord sætte > sette, læse > lese, dræpe > drepe
ld > ll og nd > nn hul > hull, fald > fall, mand > mann
Formverk: bestm form flertall av substantiv hesterne > hestene, gjesterne > gjestene
Valgfrie endringer bro > bro/bru, gulv > golv/gulv; sten >
Lydverk: nye ordformer, særlig diftongformer sten/stein, løse > løse/løyse, løs > løs/laus
Formverk: hunkjønn bestemt for entall (-en
eller-a) og intetkjønn bestemt form flertall (-ene boken > boken/boka, bygden > bygden/bygda;
eller –a) dyrene > dyrene/dyra, fjellene > fjellene, fjella
Preteritum av regelrette svake verb kastet > kastet/kasta, fisket > fisket/fiska
Landsmål
Obligatoriske endringer
Skrivemåte: stryking av ”stum” d i en del ord beid > brei, lid > li, heid > hei
Formverk: bestemt form flertall av substantiv hestarne > hestane, gjesterne > gjestene
Valgfrie endringer draum > draum/drøm, haust > haust/høst, høyra
Lydverk: monoftong i stedet for diftong > høyra/høra
Formverk: hunkjønn bestemt form entall og boki > boki/boka, soli > soli/sola, dyri >
intetkjønn bestemt form flertall (-i eller -a) dyri/dyra
1938-reformen
- Bokmål: En del former ble innført som ikke kom fra ”den dannede dagligtale”, men som
bare fantes i dialektene
o Mange så på dette som en provokasjon
- Da 1938-reformen skulle settes ut i livet etter krigen, ble det så sterk motstand mot den at
myndighetene etter hvert bestemte seg for å avvikle hele samnorskprosjektet
- Fram til andre verdenskrig hadde nynorsk vært i stadig framgang
4

5. o I 1944 hadde 34 % av alle grunnskoleelever nynorsk som hovedmål
o I oktober 2010 hadde 13 % av grunnskoleelevene nynorsk som hovedmål
- Tilbakegangen for nynorsk etter andre verdenskrig hadde trolig noe å gjøre med synet en
hadde på hva det ville si å være norsk
o De som hadde vært gode nordmenn under krigen hadde vist en rak og uredd
holdning til okkupasjonsmakta
o De dikterne som hadde vist størst motstand mot nazistene(Nordahl Grieg, Inger
Hagerup og Arnulf Øverland) skrev alle på bokmål
o Bokmålet ble oppfatta som norsk nok
Eksempler på endringer i 1938-reformen
Endring Eksempel
Bokmål
Skrivemåte: endring av skrivemåte for å fa brøite > brøyte, høi > høi, mig > meg, dig > deg,
samme form som i nynorsk(øi>øy + skrivemåte sig > seg, op > opp
av en del enkeltord)
Lydverk: fjerning av konservative valgfrie ben/bein > bein, løv/lauv > lauv, frem/frem >
former fram, nu/nå > nå, efter/etter > etter, sne/snø >
snø, sprog/språk > språk
Formverk: fjerning av konservative valgfrie boken/boka > boka, bygden/bygda > bygda,
endinger i hunkjønn bestemt form entall og dyrene/dyra > dyra, fjellene/fjella > fjella
intetkjønn bestemt form flertall
Nynorsk
Formverk: i-form i hunkjønn bestemt form Boki/boka > boka/[boki], soli/sola > sola/[soli],
flertall blir klammeform dyri/dyra > dyra/[dyri], husi/husa > husa/[husi]
Avvikling av samnorsken og nye temaer i språkdebatten
Kamp mot samnorskpolitikken
- Landskomiteen for foreldreaksjonen mot samnorsken, eller bare Foreldreaksjonen, samlet
fram til 1953 å samle nærmere en halv million under skrifter
o De aksjonerte også gjennom ”retting” i barnas skolebøker
- Riksmålsforbundet begynte i 1952 å utgi Riksmålsordlisten
o Her var bare noen stavemåter fra 1938-reformen godtatte, mens den ellers stemte
med rettskrivingen fra 1917-reformen
o Dette var en ”privat” skriftspråksnorm som kom i konkurranse med den offisielle
bokmålsnormen
Samnorskprosjektet på 50-tallet
- 1951: Den eneste reformen som gjelder talespråket ble vedtatt
o Den gjaldt den nye tellemåten, man måtte fra da av si sekstien istedenfor enogseksti
- 1952: Norsk språknemnd opprettes og får i oppgave å lage en ny læreboknormal
- 1959: Læreboknormalen legges frem
o Bokmål: lite tilnærming til nynorsk
o Nynorsk: noe mer tilnærming til bokmålet
- 1959: Landslaget for språklig samling stiftes
o Fra nå av var ikke styresmaktene like interesserte i å drive tilnærmingspolitikken, de
som fremdeles trodde på samlingen av språkene, lagde dermed sin egen organisasjon
5

6. Norsk språkråd og samnorskens død
- Opprettet i 1972 som erstatning for den omstridte språknemda
- Opprinnelig formålsparagraf: Norsk språkråd skulle ”følge utviklingen av norsk skriftspråk
og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to
målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene
nærmer sammen”.
- Den siste kursiverte delen ble strøket fra lovteksten i 2002 som symbol på en reell
språkpolitisk endring som allerede hadde skjedd.
o I de årene Norsk språkråd var aktivt, prøvde det aldri å drive aktiv
tilnærmingspolitikk
- Siden 2005 har navnet vært Språkrådet og siden 2006 har formålsparagrafen sett slik ut:
”Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal særleg arbeida med å styrkja det
norske språkets status i notid og framtid og å forvalta dei to offisielle norske språknormene.
Språkstyrkingsarbeidet omfattar både norsk språk generelt og den nynorske målforma
spesielt.”
Noen mindre reformer
- 1981: revisjon av bokmålet, kalles gjerne liberaliseringsvedtaket
o Praktisk talt alle formene som hadde blitt forbudte i 1938-reformen kommer inn
igjen i bokmålet med unntak av noen ord, for eksempel nu, efter, sne og sprog
o Ingen former ble strøket, valgfriheten ble dermed veldig stor i bokmål
- Mot slutten av århundre: man fant ut at valgfriheten burde avgrenses, ettersom
tilnærmingspolitikken nå skulle avvikles
- 2005: ny bokmålsreform med færre valgmuligheter, klammeformene ble tatt vekk
- 2012: forslag til ny nynorskrettskriving ble lagt ut på høring i 2011og gjelder fra høsten
2012
Slutt på fornorsking av kvener og samer
- Fra 1960-årene endret holdningene seg gradvis
- 1967: grunnskoleelever får for første gang opplæring i samisk
- 1989: Sametinget møtes for første gang
- 1992: samene får rett til offentlige tjenester i det samiske forvaltningsområdet, dvs. i
kommuner lengst nord i Norge, Sverige og Finland
Kilde: Dahl, B. H. m.fl.(2008). Grip teksten. Norsk vg3. Aschehoug. Oslo. Side 212-246.
6