I 1970 spillefilmdebuterte den 23 år gamle Ragnar Lasse Henriksen med Love is War. Han fylte selv rollene som regissør, fotograf og produsent. Fremdeles er dette den eneste langfilrnen vi har fått se fra Henriksens hånd. Det som skiller Henriksens historie fra å bli en i mengden er mottagelsen filmen hans fikk.

1. Ø Y S T E I N S T E I NE L ARS E N I D e n h e l l i g e v e i
En samtale med Ragnar Lasse Henriksen
I 1970 spillefilmdebuterte den 23 år gamle Ragnar Lasse Henriksen med Love is
War. Han fylte selv rollene som regissør, fotograf og produsent. Fremdeles er
dette den eneste langfilrnen vi har fått se fra Henriksens hånd. Det som skiller
Henriksens historie fra å bli en i mengden er mottagelsen filmen hans fikk.
Talentet ble aldri sådd tvil om. Filmen vant filmkriti- — skal sees, ikke beskrives med ord. Men du er
Stil
kerprisen i N or ge samme år. År et etter ble den interessert i at jeg snakker om det jeg kaller en
nominert til Gullbjørnen i Berlin og vant Sølvbjør- sakral stil.Å sette navn på noe som i utgangspunktet
nen for beste fotografering. Love isWor var særdeles kunne være transcendentalt eller hete Bresson-sti-
original sett i for hol d ti l øvrig norsk film, sterkt len. Men jeg vil videre fra Bresson. Det finnes i dag
modernistisk og eksperimentell. Den er også omtalt mange historier som er fortalt i det hemmelige.Vi
som norsk filmhistories eneste surrealistiske lang- snakket på møtet her i dag om Ibsens hemmelighet.
film. Over tr etti år senere treffer jeg Henriksen på Hva var det som gjorde han i stand til når han leste
Grand Hotell i Oslo.Anledningen er et nasjonalt skriften å se symbolene så klart som han gjorde og
Ibsen-seminar. Fremdeles har han e t brennende uttrykke seg på en sånn dramatisk motsatt måte?
ønske om å lage film, denne gangen med manus Han brukte dramatikken i motsetningsforhold. Det
basert på stykkene til vårt nasjonale teaterikon Hen- behersket Ibsen til de grader. Han lærte noe grunn-
rik Ibsen. Så hvorfor har det foreløpig blitt med en leggende i disse symbolene som han hentet ut fra
spillefilm fra Henriksens side, og hva er hans tanker skriftene. D et er noe som er godt, og det er noe
rundt det å lage film? Historien om Ragnar Lasse som er vondt. Det er noe som er sykt, og det er noe
Henriksen er en historie om outsideren, om over- som er helbredende eller sunt. Å det må være sånn
mot, svik, personlig omvendelse og en ufravikelig tro for å gi oss erfaring. Det er jo derfor vi lever. Hvis
på filmmediets utviklingspotensial som et redskap til en ikke har forstått disse motsetningene så kan en
erkjennelse. Ikke til å undres over at nylig avgåtte heller ikke lage film. Film kan være arkitektur og
spillefilmkonsulent for Filmfondet, Harry Guttorm- musikk. Men en god film er alt dette som vi ennå
sen, ville ha Henriksen til å lage dokumentarfilm om ikke har sett.Våre indre visjoner som vi glemmer når
livet sitt. vi våkner om morgenen. Det har jeg sagt siden jeg
begynte:Jeg respekterer drømmere, de som tar vare
—Du holder fortsatt på med film. I de siste årene har på drømmene sine. Fordi de begynner å skjønne noe
du konsentrert deg om et prosjekt kalt The Ibsen av det som foregår i det indre.Ved å forstå det så
Factor. Du skal lage filmer basert på Ibsen-stykker. forbedrer du deg selv.
Hvordan skal de formmessig se ut?
43

2. —Hvordan skal du lage disse filmene annerledes enn — det fordi dagens samfunn er billedbasert i kom-
Er
det som er laget før? munikasjonen?
— Folk vil oppleve noe nytt. Å unnslippe alle feilgrepene —Vi har fremdeles en språklig, verbal kommunika-
kan være en stor filmatisk opplevelse. Hvis de opp- sjon. Som vi alltid må ha. Men etter hvert begynner
lever noe nytt så ser de noe som de ikke har sett vi å forstå at i det språket ligger det også innbakt
visuelle måter å formidle på. jeg kan si noe til deg
før, og da kommer de ut av forestillingen og ser alt
rundt seg på en ny måte. som plutselig formidler bilder inne i hodet ditt. Du
vil inspireres til egne visjoner. Derfor kreves det så
—Det er gjerne det en går inn i kinosalen for å se, utrolig mye av en filmskaper, å kunne legge faget sitt
men så utrolig sjelden ser. i liknelser. Ikke bare peke kameraet m ot ett eller
annet og så tr o at han har funnet sin fokus. Når vi
snakker om Ibsen så m å vi bare erkjenne at den
—Jeg vil gjerne at kino tilbyr edlere opplevelser. Der-
mannen visste hva han gjorde. Han hadde total kon-
for skulle en kanskje ikke lage film før en hadde erfa-
ring på linje med en sekstiåring.Vi burde lage ekspe- troll over faget. Og det kreves av en filmskaper også.
rimenter og skisser til vi er modne. Det har jeg gjort. Og hvis det er slik at jeg måtte vandre i tretti år før
Kanskje, om vi hadde et rikere miljø for det, da hadde jeg fikk kontroll på meg selv så la det være slik. Jeg
vet ikke helt hva galt jeg har gjort, men det er en del
jeg vist dem som BiliViola gjør.Verkene våre skulle vi
kniver der som ikke er dradd ut ennå. jeg skulle
få lov til å polere og uttrykke i forhold til den vekst
man har, slik at vi kunne overføre erfaring. Det beste ønske at det ble rom for en forandring.At vi r ett og
i oss. Men du får ikke til det beste uten at du har opp- slett viser hverandre at vi gir hverandre rom for for-
levd skyggesiden. Da gjelder det rett og slett å få og andring. jeg ser på meg selv som en veldig ufullkom-
gi mer lys i livet. For meg er film lysopplevelser —eller men person, som fremdeles har så utrolig mye å
lære. Men du kommer til et tidspunkt hvor du har
erkjennelser. Et enkelt blikk kan forårsake en hel krig.
Når du snur deg i salen så ser du dette lyset i mør- noe å si om det du har erfart og må si det med en
ket, enten det eller så glemmer du at vi ikke er i kamp enkel sekvens.
mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær.
—Hvordan ser du Love isWor i dag?
—Men hvordan vil du overføre dette på lerretet?
Hva skal vises på lerretet? For eksempel, når du nå — var heldig som kunne bruke den ene millionen
Jeg
skal filmatisere Ibsen. Du vil vel legge til grunn kon- på å lage en CinemaScope-film. Da var det interes-
krete handlinger fr a stykkene hans. Eller vil du sant for meg å finne et formspråk som tar oss med
stokke r undt på Ibsen? fra det fragmentariske til helheten. Og det er den
helhetsvisjonen som er interessant. Fordi de fleste
—Det flotte ved Henrik Ibsen er nettopp den kon- mennesker, som ungdommer, har ikke følelsen av
denne helheten i livet. De ser fragmentene og ikke
krete i handlingen. jeg er en tr ofast sjel, men inn-
rømmer at jeg har gått videre med de visjonene som det fine i motgangen. Med fragmenter alene kan du
jeg leser i tekstene. jeg stopper ikke der hvor Ibsen ikke få greie på hvor du kommer i fra, hva livet dreier
stopper. F or vi er inne i en ny ti d, som kr ever seg om, og hva godt du kan gjøre her i livet før du
forlater det. De fleste har aldri tenkt på, når de er
endringer.Vi baler med et oppkomme av bilder som
vi sjelden forstår, samtidig som effekten av de indre is år, at de kommer til å dø en gang.Allerede, når jeg
bildene blir undervurdert. laget Love is Wor så fastet jegleg tenkte, nå skal jeg ha

3. meg en Johannes-prosess. Jeg hadde forstått at jeg asjonen. På det tidspunktet så var ikke det forstått at
måtte bevege meg i en visjonær retning. Og så spiste kjærligheten virker utviklende på oss mennesker.
jeg ren honning, som Johannes gjorde, etter å ha fas- Man satte fremdeles mongoloide barn på institusjo-
tet i tre dager, og fikk et insulinsjokk som var utro- ner. Mens etterpå så har det jeg ønsket å lage film
om blitt realitet. Filmfolk behandles fremdeles av
lig. Den som faster og gir av sin overflod behøver
ikke drugs. (Ler.) Så når vi snakker om Love is War, så myndighetene som mongoloide den gangen.
må vi snakke om et eksperiment. En sitron var kjer-
nen i filmen. For å vise at når vi ser på vågale ting, for — Hva var det egentlig som skjedde med Speilet? Det
å bruke det ordet, det var godt norsk på den tiden, ble brukt mye penger. Det er det som er versjonen
for det som har snev av erotikk, setter i gang kje- jeg har hørt?
miske prosesser i kroppen som vi må kunne takle.
Etter Love isWar var laget så satt jeg i kinosalen og så - Rita Tushingham tilsa at vi måtte arbeide på eng-
på folk når hun spiste sitronen på lerretet. Så at de elsk. Det ble sagt at jeg gikk over budsjettet. Det er
fikk kjerteltendenser i halsen, det strammet seg, sali- tull. Derimot så beskyldte de meg for å ha stukket
vaen strømmet. Noe av det samme skjedde på et vis av med 600 000 kroner. Et svik, disse pengene sto i
når det var et nakent legeme på lerretet. Da ble det banken, og da departementet fant ut at jeg ikke
faktisk slåsskamp inne i salen. Det tok jeg alvorlig og hadde stukket av, så dementere de det. Dagbladet
bestemte meg for aldri å eksperimentere mer med dementerte aldri. Og slik har de gjort med mange
kjønn og nakenhet. Det kan volde triste skjebner. mennesker som de har prøvd å ødelegge livet til.
Som filmfolk må vi være mer bevisste vårt mediums Det er livsviktig å forstå, at vi har en slik prosess i
kraft. Da jeg så begynte å lage en ny film om et lite Norge.At det ikke blir tatt hensyn til konsekvensene
mongoloid barn, fikk jeg full brems fra alle kanter og av det som noen finner på å si.
hold, og kniver i ryggen som jeg har gått med helt til
i dag. —Arild Krist° opplevde vel mye av det samme som
du, på samme tidspunkt.
—Det virker veldig merkelig. Jeg vet at Speilet, som
den andre filmen din skulle hete, den ble halvferdig. —Vi kjente hverandre. Jeg finansierte litt av det før-
ste som Arild ville gjøre i sin ticlieg så aldri de peng-
— Det ligger 45 minutter på Filminstituttet. Kan jeg få ene igjen, men jeg hadde ingen dårlig følelse. Det var
penger til å gjøre den ferdig? Ja og nei, det er trene- jo et forsøk på å få film videre. Det var sterke og nye
ringer, en misforstått filmpolitisk bevissthet snor seg ting som skjedde filmatisk den gangen., men vi går
rundt dette, en kan bli syk av det. alle vår vei.
—Men tenker du fremdeles på å gjøre den ferdig? —Har du laget film etter Speilet?
Den ble jo påbegynt på tidlig syttitall. Har du råfil-
men slik at du bare har å klippe den ferdig? —Hele tiden. Hver eneste natt og hver eneste gang
jeg hadde et kamera som jeg kunne gjøre noe med.
— Men jeg må utvide begrepet. Formen på Speilet
Ja. Dessuten har jeg laget reklamefilmer, oppdragsfilm
var roligere enn Love is War. D en handler om en og musikkvideoer, men nå har jeg så mye å fortelle at
mor som fikk fremskyndet barnet sitt fordi hun viste jeg kun kan forholde meg til langfilmer).
barnet kjærlighet, mens alle andre sa at det ikke ville — Men det er disse andre oppdragene du har livnært
gå bra. Legg merke til det med den mongoloide situ- deg av?
45

4. — godt jeg kunne. Det har vært en tøff prosess
Så rommer mer enn analoge tankerekker-Ni blir inspi-
med åtte barn, opp og ned som det er for alle film- rert av opplevelser, syn blir fremkalt inni hodet vart,
folk. Men det gjelder ikke å la seg lure til å gjøre film og så gjelder det å se mål og mening ved det. Jeg står
slik folk tr or det skal gjøres. Stå på, finn din egen vel mellom en norske fritenker-tanke, tenk selv tan-
visjon, hold ut, til vi kan gjøre det som virkelig har ken, og den mer dypreligiøse, åpenbaringsreligions-
vokst inni oss. Harry Guttormsen ville at jeg skulle tanken. En sann filmskaper bør fatte disse urgamle
lage et selvportrett. D et var en klok ting, for da seer-tradisjonene. Der finner vi de familiebegrepene
måtte jeg konfrontere alt som jeg ikke synes er så som er dynamiske i forhold til vår tid.
moro å lage film om. Jeg tr or ikke det er en eneste
ide som jeg har fremlagt som ikke har blitt laget, men —Når jeg tenker familieverdier så tenker jeg Hall-
selv har jeg ofte måttet bli stående og se på at andre mark-filmer.
har gjort dårlig arbeid. Det må jeg si at jeg har lært
mye av. Jeg har mange grunner til å bli bitter, men jeg —Nei, kjære vene.
er ikke detleg tror du kan lese min situasjon i Jesaja
35: 3-1o. Da skjønner du hva jeg snakker om, at jeg — vet at du ikke har tenkt å lage slikt, det er der-
Jeg
har vært gjennom min ørken. Kanskje måtte jeg ha for jeg nevner det.
30-40 år på meg før jeg var virkelig ydmyk nok til å
fatte hva livet krever av meg, og dette er det som —Nei, det går for sakte for meg.
Love is Wor var en uvøren opptakt til, en famlende
begynnelse for å skjønne at vi må gjennom en for- —De er erke-Hollywood i formen, ikke sant?
andring — en katharsis. Men la oss snakke mer om
potensialet som ligger i film. D et er en ny genera- —Det hender at det er noe godt der, da. Noe du vir-
sjon som kommer opp nå som ikke er preget av det kelig får tårer i øynene av, og føler at her har jeg
politisk sekteriske, som har valgmuligheter, og som opplevd et menneskes forandringsprosess—omven-
bør lære at valg har konsekvenser. delsen.
—Med sekterisk, mener du at de tilhører forskjellige — Hallmark? Det kan jeg aldri huske å ha sett.
På
religioner, og at dette løses opp som følge av globa-
liseringen? —Det er historier der som absolutt har hatt noe i
seg. I forhold til alt det andre som går på TV, Såmå vi
—Det betyr jo ikke noe hvilken religion du er til- innrømme det.
henger av hvis du ikke har et personlig forhold til
den guddommen eller det som du tr or på. Det er Da går det på rent innhold.
dette som skjer når du har et presteskap som vil
fortelle deg hva du skal gjøre med pekefingeren. Nei, —Det går på story.
det må oppstå vilje i hver t enkelt menneske til å
velge hva som er riktig, til å finne hva som er godt —Men det blir veldig kjedelig.
og skjønt og sant. Så er vi på neste trinn. Slik utvik-
ler vi oss steg for steg. Og slik er film. Hvis du går —Fortellerteknikken kan være kjedelig. Talkings
den analoge vegen. Mens jeg var ute før den digitale heads. Men de viste nettopp Strictly Bollroom. Og jeg
prosessen kom, og arbeidet med tidløshet. Og det kunne identifisere meg med den dansende faren. Jeg
er vi inni oss når det kommer til stykket, det evige er jo også en raring i andres øyne.

5. —Du har vel i alle fall blitt sett på som en raring. —Han forsto at renselsen måtte komme først. Det
er filmen ett steg i retning av. Bevisstgjøringen.
—Ikke sant? Er ikke det trist?
— vil ha frem visjonene til filmskaperne. De skal få
Jeg
—Du er i alle fall en outsider. snakke ut om hva de mener er viktig med film, hvor-
dan film bør se ut. Jeg vil vite hvordan ambisiøs film
— det tr or jeg absolutt bestemt at en kan si. (Ler
Ja, blir til, hva som kreves. I motsetning til en mengde
godt.) helt greie filmer som blir laget.
— har søkt litt på nettet om deg, og da kom jeg
Jeg — kreves at vi lar liverfaringene videreutvikle seer-
Det
over et intervju du hadde gjort, der det sto at du en evnene i oss. Men du bør ikke snakke så nedsettende
natt hadde fått en visjon i forhold til at det var din om det spontane. Det er veldig viktig at vi bruker film
livsoppgave å lage film, en åpenbaring. Stemmer det? på en spontan måte. Hvis alt skal være konstruert så
blir det helt vilt. I de siste fire-fem årene har jo flere
—
filmskapere begynt å erkjenne noe om hvem vi er og
at vi kan bli bedre enn det vi har sett.
Så det er grunnvisjon for de visjonene du har i for-
hold til det du vil projisere ut gjennom filmmediet? —Men dine filmer vil bli av en helt annen art.
—Det finnes heldigvis fremdeles hellige fiell.Vi pile- — Slik som du tenker nå så har du r ett i det. Jeg er
grimer lar oss ikke stanse fra å klatre i dem. ikke interessert i reality-streamen på det viset.
Overhodet ikke.
— Filmene du skal lage krever konsentrasjon fra sitt
publikum. Klarer du å kommunisere med publikum —Men tenker du lineære handlingsforløp i Ibsen?
gjennom filmene dine uten å miste dem?
— Jeg gjør vel det. Men når vi snakker om Ibsen så
ja.
— Hvis jeg mister dem så har jeg ikke lagd god film. snakker vi sikkert helt forbi hverandre. For jeg har
Men hvis jeg klarer å få folk til å inspireres. Det er en visjon som jeg er nødt til å lage og som jeg ikke
det ver dt å gjøre i filmbransjen, særlig i et kultur- kan snakke om. Den er så pass dyr å få til, men den
landskap som vårt.Vi tror japanere imponeres av fjell er epokegjørende, jeg har br ukt en del år på å
og fjord og alt det der. Men så sier de:«Du verden så komme frem til at den vil rokke ved en mye ved vårt
fælt det er her, så underutviklede dere er.» Japa- forhold til det visuelle som det er nødvendig å rokke
nerne har forståelse av hvor viktig det er for sjelen ved i folks indre liv.
å ha forhold til alt det vakre som er r undt dem.Vi
nordmenn bare kutter kvist og lar det ligge.Vi må —Du skal bruke en lineær stil, men når du tenker på
akseptere det faktum som Ibsen sier, at vi trenger å at formen skal gjenspeile innholdet, at den skal få
utvikle oss mye mer enn det vi gjør. Vi må ha et folk til å løfte seg opp. Hvordan vil du gjøre det?
ønske om å utvikle oss videre i film også.
— begynner å nærme oss et behov for å komme
Vi
— skjønner det med ønsket. Ibsen bar nok i seg et
Jeg lengre i forhold til formspråk, vi kan si at her har vi
ønske om utvikling. Det er jeg enig en palett. Her har vi muligheter med f. eks. Apple
Shake og Maya, billedmessig. Det er ingen begrens-
47

6. ning på hva vi kan lage filmatisk. Enestående. Likevel kereligiøs, men opptatt av reformasjonen og beho-
er det begrensende å svare klart og konkret på det vet for forfedrens velsignelser og disse kreftenes
du spør om. De filmene som vi snakker om har kon- gjenopprettelse i familien. Jeg er interessert i Hans
krete handlingsforløp. Det er en enkel handling som Nielsen Hauges skjebne. F or USA er det noe med
alle kan få et forhold til, uten for store sprang. Men mordet på Joseph Smith som fokuserer religionshis-
samtidig er det muligheter for å strekke seg. Det er torien. Det er derfor jeg sier at skal en snakke om
ikke vanskelig. Men det er jo lag av tankesprang uan- religion så må det enten være som et skjellsord, eller
sett, i en hver fortelling bør det være det. Det er så må det være at man forstår ordets betydning, og
lineære handlingsforløp, ja, det kan du godt si, men at vi har direkte per sonlig forhold til det vi tror.
samtidig så er det rom for ekstra dimensjoner. Og Uansett hva man velger eller ikke, så har jo alle men-
det er dette som er det fine ved film, at du plutselig nesker tanker om hvorfor de lever. Det er ikke noe
kan bevege deg inn i et rom som blir noe mye mer mer enn det. For meg så var det en oppstandelse,
enn det du først trodde. ellers så var det ikke en oppstandelse med Kristus.
Om det ikke var en oppstandelse så m å ingen
— Men er det slik at det visuelle vil dra seg vekk fra komme med en kristen religion, men det finnes en
virkeligheten? foredlingsprosess for oss mennesker uansett. Hvor
vi kan finne fred med hverandre. Hvis det var en
— tror jo det at vi kommer til å bli bevisst et visu-
jeg oppstandelse, da er vi kørka om vi ikke prøver å
elt språk etter hvert. Jeg hadde samtaler med Bing finne ut hva som ligger bakom. Da begynner du å se
og Bringsværd i sin tid om dette, og gikk inn i det at her har vi en som kan hjelpe oss å bli fri, noe som
som jeg i all beskjedenhet kunne få ut av det kine- det går an å identifisere seg med. Har du et eksem-
siske språket. Jeg reiste også til Tikal for å finne hva pel for en som du kan si du kunne tenke deg å bli lik.
jeg kunne få ut av mayaspråketleg fikk en forståelse Da er vi en utviklingsprosess. Og det er ikke så galt.
av at her har vi et symbol, et skrifttegn, som bærer i Det som gikk galt er at religion ble som et maktbe-
seg et enormt kulturbegrep i en sekk. Med mange grep. De grusomme kreftene i dette har holdt ver-
fortolkningsplan. Når du snakker kinesisk kan du den nede i uvitenhet.
utrykke tre forskjellige ting med tre forskjellige fre-
kvenser på samme tegnet. Det er jo mange kombi- —Du snakket om dokumentarfilmen om deg selv
nasjonsmuligheter. Det er dette som er film, å kunne som Harry Guttormsen hadde fått deg til å lage.
kombinere slik at du skaper rike assosiasioner.Vi kan
altså ikke snakke om lineære fortellerteknikker i vår — Som han fikk meg til å begynne på. Men han gikk av
tid når vi preges av så mange assosiative innspill. ved nyttårsskiftet, så jeg må igjennom en ny prosess
nå. Da må jeg enten velge en av de to resterende
— prosess som har hatt sterk innflytelse også på
En konsulentene eller vente på en tr edje.At vi skal gå
dine tanker r undt film, er din personlige omven- rundt å være avhengig av synsing på det viset, det er
delse. Du vegrer deg likevel m ot å bli omtalt som helt vilt. I en tid hvor det visuelle mediet er et så
religiøs. Hvorfor? sterkt begrep.At man ikke er helt sikker på om det
skal være pluralitet i norsk film eller ikke. Det er fal-
—Oppdagelsen av min svakhet har ført meg til tr o litt å ikke vite hva målsettingen er annet enn å få kva-
på hvor fanatisk verdifull en menneskesjel er. Derfor litet på norsk film. Når folk snakker om kvalitetssik-
har jeg fattet interesse for det helliggiorte mennes- ring så bare smiler jeg, for kvalitetssikring må jo ligge
ketleg baserer min tro på erfaringer, jeg er ikke kir- inni enhver person som befatter seg med vårt yrke.

7. —Kvalitetssikring blir kanskje lett det samme som å — på musikken, hva som skjer der.Vi er i ferd med
Se
gi støtte til filmer med trygge rammer. Det vil lett å få et crescendo som går parallelt med en åndelig
kunne utelukke filmskapere m ed m er ambisiøse kjempekrise r undt om i verden. Hvis du studerer
prosjekter. musikkens historie, for filmen vil det bli på samme
vis, vi ser at musikken arbeider seg opp gjennom
—Det jeg snakker om er for så vidt ikke ambisiøst, epoker og stilarter, det går fortere og fortere. Og
det er bare en måte å nærme seg film på som jeg har en profetisk tone i seg. Det er dette crescen-
mener blir fremtidens måte å se film på. Fordi da vil doet som alle underbevisst er klar over og frykter.
vi kunne fortelle film direkte fra hodet.Vi vil kunne Den første opplevelsen av visuelle dimensjoner som
overføre visjoner til hverandre. For meg er fremti- var virkelig stor var da jeg var på Royal College of
den å kunne se med hele kroppen.leg ønsker virke- Ar t og fikk lov til å være med å arbeide med det før-
lig å videreutvikle meg som en seer. En virkelig seer. ste Pink Floyd showet. Da skjedde det noe med meg.
Akkurat som hos en liten guttunge som får sin før-
—Det kan vi vel kalle ambisiøst. ste laks. Og det er det vi må nærme oss verden med,
det er nettopp det barnslige, der vi undrer oss over
—D et jeg holder på med på dette planet er ikke hva som er r undt oss. Har vi mistet den evnen så
ambisiøst i forhold til de utviklingsmulighetene vi alle lever vi ikke, da kan vi ikke regnes blant de levende.
har som mennesker, når vi settes på sporet av det
beste i oss. —Når jeg tenker på spirituelle filmer så tenker jeg
på New-age, avant-garde filmer som er utfor m et
—Det du snakker om nå minner en del om Sergei som r eint abstrakte animasjoner med musikk til.
Eisenstein sine for m er for montasje. D a særlig Eksemplifisert gjennom Kinetica programmet som
hovedmålet hans, den intellektuelle montasjen. Har ble vist under Grimstad-festivalen i fjor. Jeg tenker
du noen tanker om det? spesifikt på filmene til Jordan Belson, om du har sett
noen av disse. Han prøver gjennom filmene sine å
—Alt har vært gjennom en utviklingsprosess. Og han vise sjelebilder som ikke kan uttrykkes gjennom ord,
var viktig i den sammenhengen. Men Eisenstein uten spirituelle tilstander som i tibetansk buddhisme. Har
Tolstoi hadde ikke vært noen ting. Du må lese Tol- du tenkt på dine sakrale filmer i lignende lei?
stois What is Art. Den burde vært grunnleggende i
den norske skolen. — så en av disse filmene. Men de ble for abstrakte
Jeg
for m egleg reiste meg faktisk og gikk, vi må videre.
—Men de mest ambisiøse teoriene til Eisenstein ble Men hver sin veg, vil han gjøre det slik så la han få
mislykkede i praksis. Folk responderte ikke på den lov til det.
intellektuelle montasjen slik han hadde forventet. De
forsto den ikke. Han prøver som sagt å uttrykke en sjeletilstand på
denne måten. Men det er ikke der du er med film-
—Hvis de hadde vært laget i dag så hadde de ikke prosjektene dine.
vært mislykket, tror jeg. Det er større bevissthet nå.
— har vært der. Men det blir så kunstig, det er
Jeg
—Riktig. ikke der jeg er nå.
—Det ble kanskje mer slik Love is Wor var for deg.
49

8. — Det er milevis mellom Love is War og det jeg holder — Men klarer du ikke å hoste opp en egenkapital. Du
på med nå. Den må bare sees på som et eksperi- klarer det på neste forsøk?
ment. På et vis har det vært vellykket for meg, men
også litt ødeleggende og fremfor alt altfor provose- —Nå vil jeg vente med å forkynne hva jeg skal lage
rende for dem som så det da. før jeg har egenkapitalen i orden. Men det er ikke
tvil om at jeg har tenkt mange ganger at jeg burde
—Den vant jo filmkritikerprisen i Norge. gå ut og annonsere i avisene, å be om folkets støtte
til et verdig prosjekt. jeg tror det må skje en forandring
— Hva er det for noe?
Så?
i det norske, vi må forskyve den smålige kulturbevisst-
heten. Men det er bedre, enn det falske og destruk-
— fikk en viss anerkjennelse i Norge.
Du tive.Vi er nå er inne i en tid, hvor det å lage god kultur
betyr noe for industrien og økonomien i Norge.
— fikk anerkjennelse i Berlin. Hva så? Det dum-
Jeg
Utenriksdepartementet har forstått dette. Jeg står
meste du kan gjøre er å gi noen en pris når de er med store øyne og er takknemlig fordi man endelig
unge.
begynner å be folk om å strekke seg. Å profilere
Norge i utlandet betyr for meg å åpne dører for at
—Ble egoet for stort? vi kan få en skapende kultur og anspore en kreati-
vitet som gir muligheter til å få økonomien til å gå
—ja. jeg hadde et ganske stort ego i forhold til min rundt.Vi må forstå at vi har en bransje her som kre-
norske samtid. Men nå ville jeg vært helt på bølge- ver at vi får pengene våre tilbake. D et må være en
lengde med alle de som virkelig elsker film og ser økonomi i det vi driver med. Det er en selvfølge.
dens muligheterieg ble bare født tretti år før tida.
—Det er derfor de må ha en bakgrunn i at de sikrer
— Men jeg tenker på finansieringen av filmene dine. pengene sine på et vis.
Du har søkt mye om statlig støtte. Du gir deg ikke
på det? —Og her har det skjedd noe genialt i norsk film.Vi
har fått en sterk filmbevissthet i Norge nå. Mennes-
—Nei. Hvordan kan vi det her i Norge? Nå fikk jeg ker skjønner mer. Derfor lever jeg i håpet om at man
avslag fordi jeg ikke dokumenterte at vi har egen- skal ønske seg noe av det jeg har lyst å lage.
kapital. Ikke på grunn av innholdet. Det er fordi jeg
har vært igjennom en mager prosess hvor jeg har —Det er tendenser til endring nå. Og lederen for
brukt penger på å prøve å få til det digitale, som å regissør-forbundet, Nina GrOnfeldt, sier at de andre
bygge opp et CinemaScope filmstudio. Noen eldre nordiske landene ikke er så interessert i norsk film
byråkarter sier at jeg har suveren forakt for det for- fordi våre filmer er så trygge, vi har ikke så vidt spek-
melle. Det er forferdelig tr ist at de setter sånne
ter.Vi blir oppfattet å ha trygge, koselige filmer. Jeg
begreper på folk, fordi jeg var glad i filmfaget, og vil vet ikke om du har sett noen av disse feelgood-fil-
videre med det, og så lar de det stå i tretti år.At du mene.
skal ha en formalitet i filmproduksjon er viktig, fordi — har sett en del av dem. De har jo fått folk til
Jeg
det dreier seg om penger. Det er jeg hundre prosent kinoene, det er veldig fint. Men alle føler at det er
med på. Men når formalitet blir viktigere enn å lage noe som mangler.
filmen. Du må kunne følge din egen visjon. Ellers blir
det ikke sant.

9. — tr or det er i emning i bransjen. Og det blir all-
Jeg — men la oss få variasjoner da og hjelp oss til å
Ja,
tid forandringer uansett. Man blir lei av en type film oppdage det inderlige.
og vil ha nye ting.
—Men Ibsens mesterstil, tilnærmer du deg en for-
— Hvis jeg ikke får lov til å lage film så behøver dere mell stil lik den Ibsen selv produserte? Eller endrer
ikke å komme i begravelsen min. For hvis vi ikke har du stilen på stykkene til Ibsen?
klart å uttrykke noe, og folk skal stå der og tenke,«ja,
du verden, han hadde stor t talent», slik du sier blir — Ikke glem at det er visjonene bakom som vi snak-
sagt om meg. Men det ble ikke brukt. Det er tragisk. ker om nå. Helge Rønning fortalte hvaTancred Ibsen
Ja, jeg er visst en kjempetragedie som person, jeg. opplevde i Hollywood. Han ble spur t om navnet
Men jeg er jo ikke alene om å være så filmatisk. hans var riktig, hvorpå han svarte ja, Henrik Ibsen
var min farfar. Men da bør du dr a tilbake og prakti-
—Nei, det er flere i Norge som bare har laget en film sere det Ibsen har lært oss, svarte de. Da skjedde
enn det er av de som har laget flere, men det er ikke det noe viktig for Tancred. Dette med arnestedet
så mange som ble regnet som et så stort talent som vårt. Jeg reiste ut, men måtte komme tilbake, for jeg
du ble. tilhørte dette landet. Røttene mine er her, det er her
jeg kjenner folkelynnet. At vi er så magre kulturelt,
— fikk en veldig god mottagelse, jeg må si det.
Jeg det kan jeg ikke forstå. Det er ikke protestantisk, det
er noe politisk absurd som ligger kvelende over kul-
—Du,Arild Kristo og Pål Løkkeberg, på den tiden. turbegrepet. Særlig innen Ibsen-forskningen. Alle
som får åpnet øynene for hva kunst er, blir jo stå-
— synes synd på Pål. Han hadde mye å gi, som han
Jeg ende og ta avstand fra det meste av det som skjer
ikke fikk gjort. Men han satt også og dømte mine innen norsk kultur. Men så er det jo noe utrolig fint
prosjekter ned. Pål dømte Speilet ned. Merkverdig, som kom m er i musikken innimellom. D et som
egentlig, jeg prøvde å få en dialog med han, men det representerer vår kulturelle egenart.
gikk ikke. Så Pål og jeg var totalt forskjellig. Men det
morsomme både for Anja Breien og meg var å få —Hva med popmusikken og den norske elektronika-
være med på Henning Carlsens Sult. Der skjedde det musikken som gjør det bra internasjonalt?
noe viktig. Det jeg ser på som Ibsen-filmenes opp-
gave, er r ett og slett å gi de unge, nye talentene en —Nei, la oss ta Nordheim, for eksempel, han fikk lov
klassisk bakgrunn. Det er der jeg snakker om mes- til å eksperimentere. Er det ikke noe rart i situasjo-
terstilen, og det er den som er sakral. Hvordan er nen her? Og han satte pris på hva jeg prøvde å gjøre.
mesterstilen? Jo, vi vet jo at Rembrandt hadde en Vi hadde en fin dialog. Men nå skal dere få det som
mesterstil, en del av komponistene, som jeg ikke det var: fordi jeg nektet å meldte meg inn i Sosialis-
behøver å gi navn på nå, hadde en mesterstil. Fordi tiske Kulturarbeideres Forening så fikk jeg ikke lov til
de kjente og elsket faget sitt og kunne br uke sin å lage film i Norge. Men slikt er nok forbi for lenge
intuisjon. Grieg var en sann mester som kunne si det siden, og hvis jeg ikke glemmer, hva skjer med meg
store så enkelt. da? Det jeg prøver å si til deg er at jeg har en over-
sikt over hva som har skjedd i norsk kultur i de siste
—Men du kan jo også si atAristoteles var en mester, zto årene.leg vet hva jeg snakker om, når jeg påpeker
og det er hans prinsipper som Hollywood bygger på. kameraderi og manglende vilje til å utvikle individet
Og det er i det minste en stil som kommuniserer. utover det.. Det er dette de unge må tilegne seg, slik

10. at de bygger videre. Så vi ikke behøver å bli tvunget —Han sier også at han er sterkt inspirert av Bres-
son.
til å gjenoppfinne hjulet. Det er derfor vi har dette
intervjuet, er det ikke?
- Og hos Bresson er det et tydelig begrep som kom-
— Det er det. Men når vi snakker om norsk film
Jo. mer inn, det er lidelsen. Og det hadde Dreyer i Jean
etter deres periode, den modernistiske eksperi- D'Arc også, ikke sant? Og Dreyer har jeg et ønske
om å bli assosiert med. Han tur te å si ting på det
mentelle perioden, hvilke positive trekk har du sett
annet at enn det har blitt laget film som kommuni- viset i Ordet. Jeg leste Dreyer fr a jeg var liten,
serer med folk? bøkene, artiklene hans i Danmark. Filmens Språk
påvirket meg som ung guttl eg laget jo film på gym-
—Lite annet enn en inviterende bevegelse.Ta Knut nasetleg var mer interessert i å lage film enn skolen.
Erik Jensen, som begynte i Love is Wor-stilen etterpå, Men i dag så er det fag. Den gangen var det ikke
synes jeg. Det var synd at han ikke klarte å bringe mulig å utdanne seg på film i Norge. Jeg måtte til
dette videre. Det stoppet et sted. Det stoppet ikke utlandet. Vi måtte gå gjennom en del grinder,Tony
på penger når det gjaldt han, det stoppet på fantasi. Scott og AlbertWatson og jeg.Vi måtte sparke ned
Det stoppet på kreativitet, det stoppet fordi han en del skigarder etter hvert, og det har skjedd. Der
stoppet seg selv. Nå trenger han også en pustepause, vi står nå, er det rom for så mye mel
så får vi se hva som kommer etterhvert. - e n Hvis du går tilbake til Jesaja 35. kapittel, så for-
gjøres. n d e t
s odet m den situasjonen vi er i, den norske film-
teller om
—Men du har ikke sett eksperimentene ennå. Eller bransjen nå. Det har begynt å regne litt, det er håp
har du det? om bedre tider. Som du ser, har jeg et sterkt kjær-
lighetsforhold til faget mitt. Så har det utviklet seg til
—Det er mye fint talent i norsk film nå. Men det er at jeg tr or på den r ene kjærligheten, en hyper-
klart at det er et erkjennelsesbehov i forhold til tan- romantisk situasjon som et ideal. Men vi er nødt til
kevekt. Og det er ennå et stykke igjen til det inter- å ha i deal et
- varme idealer, da er vi på feil spor. Kjærligheten
har
nasjonale. Jeg kan kose meg over Kaurismaki. Jeg
N i det som elsker frem til forandring. Det er det film
er m å
koser meg over minimalisme, over dybdene som lig-
i k gjøre. Olin for eksempel. Jeg så Kroppen min. Jeg
skal k e
ger i den fortellerteknikken. Og det er jo morsomt
f o r
synes hun har en deilig følsomhet. Og hun bør opp-
å lage sånn film. Fordi den gir deg muligheten til å
d ø m
muntres mer. Hun har fått veldig fin oppmuntring også.
tolke, du må finne det ut selv,for han sier det jo ikke.
m e
h Ja.v
—Han er jo en ekspert på det. — Den ble jevnt over hyllet. Det er den eneste
e r kortfilmen som har fått egen kino-oppset-
norske
a n
—Det overtydelige må vi være forsiktig med. ting på lenge.
d r
e
—Men du tenker ikke å nærme deg et så sakte film- —Det er likevel ikke der oppmuntringen ligger. Opp-
f
språk som Kaurismaki? muntring ligger ikke bare i å si at her har du øko-
o
nomi, gå videre. Men la oss arbeide sammen på å
r
—Mellom Kaurismaki og Bresson er det klare for- komme ut av dette filmatiske fattigslige. Her må det
d
greininger.Vi bygger alle på det samme treet.Vi er ivære produsenter som kan gi inviterende oppdrag,
alle en stor familie med en felles opprinnelse i drøm- som skaper trygge rom for større kreativitetleg har
v
men om å utvikle våre beste egenskaper. itegnet et slikt refugium og vil gjerne se det etablert

11. i Kristiansand. Men også i det helnorske fjordland- skap. Og de korsfester ikke lenger, de bare berøver
skapet. Det kan skapes en filmby der, så vel som i folk deres evne til å betale for seg og kunne rette
Bergen og i Stavanger osv. I dag er det bare tull å tro seg opp i ryggen.Tar fra oss vårt levebrød. Mens jeg
at vi ikke kan få en filmbransje som er økonomisk fremdeles gikk på skolen fikk jeg et intervju med
selvstendig. Det er forkastelig at vi styres på den Arnulf Øverland.Vi satt foran peisen og snakket. Og
knørne måten som vi gjør. En må huske på at alle så skjer dette at jeg skjønner at her sitter det en
millionene som har gått til kommunene fra kinoene dypt religiøs mann som er ikke-religiøs i forhold til
rundt om i landet, egentlig skulle vært til filmforma'. det norske samfunnet. Men inni ham var det tro på
Vi skulle ha bygd opp et filmatisk Vigeland, for det forholdet til en skaper, det kommer en ikke utenom.
var der filmpengene gikk i Oslo kommune. Det er Da jeg spurte ham om han hadde det, bare så han på
tverrpolitisk enighet om at en skal støtte filmen i meg, sa ingenting. D et er enkelte ting som er nødt
Norge. Hvorfor kan man ikke ta skrittet helt ut og til å forbli usagte. jeg har vært overmodig nå og krys-
skjønne at det er en industri vi holder på med. Med set streken ved å bevege meg inn på områder hvor
globale muligheter. vi fremdeles helst burde holde kjeft og heller frem-
vise bildene våre. Og du vet hva som skjer når man
—Men du kunne lagd filmer hvis du ville. blir overmodig, da er det hybris som kommer.
—Det er mange filmer jeg kunne lagd hvis jeg hadde —Da brenner du av deg vingene.
gått på akkord, men det ville jeg ikke. Harry Saltz-
man, han som har lagd alle James Bond-filmene ville —jeg ligger her og kaver uti min egen skjebne? Og
at jeg skulle lage en yoga-inspirert spillefilm for han. har erklært meg som likeverdig. Dette intervjuet ble
Men tro det eller ikke, jeg takket nei—og valgte å bli jo et bære eller briste. Stolthet er en forferdelig og
pappa for alle barna mine. ofte typisk norsk svakhet.
— Tilbake til Ibsen. Liv Ulmann skal jo gjøre en filma- — Men jeg tenker på Ibsen. På et stykke som skulle
tisering av Et Dukkehjem. Har du tr o på det? passe å filmatisere, og som passer til deg å lage. Hva
med Brand?
—Robert Redford skal også lage Et Dukkehjem, med
en ung filmskaper. De kommer nok begge til å gjøre —(Lenge stille. Smiler.) Det var dine ord, ikke mine.
det tradisjonelt. Jeg har ingen som helst negative jeg takker for den respekten du har vist meg.
følelser ovenfor det, det er bare synd hvis hun ikke
går videre. Det er flere dimensjoner, og de skulle jeg
ønske Liv kunne vise i Nora. O g det er derfor jeg
sier at vi ikke skulle ha prester i det norske samfun-
net.Vi skulle ha fedre og mødre som er prester og
prestinner for sine egne barn, som har forstand på
hva de holder på med.A ha et presteskap som hele
tiden for teller deg hva du skal gjøre, blir tungt og
fordømmende og dystert. Det er ikke demokrati og
det har ingenting med fri vilje å gjøre. Den preste-
skapstanken er både på skolen og i arbeidslivet og i
fengslene. Mye som er byråkrati er vår tids preste-
53