Hvordan lykkes med IKT i skolen
•Télécharger en tant que PPT, PDF•
3 j'aime•625 vues
En presentasjon som forsøker å konkretisere noen punkter om hva som er viktig å ha fokus på for å få til en god integrering av IKT i undervisning og skolen forøvrig.
![Føringer? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()
Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Tendances
Tendances (20)
En vedette
Similaire à Hvordan lykkes med IKT i skolen
Similaire à Hvordan lykkes med IKT i skolen (20)
Plus de Harald Torbjørnsen
Plus de Harald Torbjørnsen (20)
Hvordan lykkes med IKT i skolen
- 1. Hvordan lykkes med IKT i skolen?
Notes de l'éditeur
- Finnes ingen fasit, men en del rammer vi vet fungerer. Presentasjonen er delvis basert på egen erfaring og erfaringer fra andre steder i landet pluss rapporter fra ITU om hva som må til
- K06 Likestilt med lesing og skriving Et verktøy for læring i alle fag, på like og ulike måter alt etter fagets egenart Program for digital kompetanse 2004 – 2008. Satte IKT-satningen i sammenheng for hele utdanningssektoren. Ansvarligjør skolelederne spesielt Digital skole hver dag Digitalkompetanse sentralt Er kl ar på hva om må til.
- Færrest mulig løs kabler. Tråd versus trådløst. Baser mest mulig på tråd Uninettabc har gode veiledninger for infrastruktur for skole og IKT. Gode systemer for å drifte. Holder ikke med hobbyløsninger lenger. Bredt nok bredbånd. Legg opp drift etter kapasitet og vær nøktern. Lærere Tilgang er alf og omega. Bærbart er en fordel hvis lærerne benytter seg av fordelen. Hvis læreren ikke tar med maskinen på klasserom, hjem og arbeidsplass bør man vurdere andre løsninger. Tilgang til installering på egen maskin, men i henhold til føringer gitt av kommunen. Må kunne teste nye potensielle program for undervisningen og progam for produsering av undervsingsressurser. Eks Hot Potatoes, photostory, gimp, etsc Elevene Tynt versus tykt? En avveing opp mot tetthet. Tetthet og tilgang i klasserommet er avgjørende for bruken. Hvert sitt bruksområde. Mest mulig tykt på klasserom Lydanlegg Porsjektør Trådløst nett til bærbart utstyr. Kompetanse Det er mye elevene ikke kan eller ikke har vært bort i, men elevene tar ferdighetene De trenger å vises hva de skal gjøre og hvordan Noen elever har ikke vært borti IKT i særlig grad før de starter i skolen, men de er i mindretall. Den store skare har vært på internett før de starter i 1.klasse. Elevene kan i større grad enn lærerne hoppe over første ledd og gå rett på å bruke for å lære. Lærerne må få tilbud om grunnleggende fredigheter og deretter må de ansvaliggjøres på at det er noe de selv må sørge for å holde vedlike og utvikle videre å lik linje som andre fagområder Viktig at lærerne kan få jevnlig på fyll i kompetanse som går på ulike måter å bruke ikt på i klasserommet. De må få anskueligjort hvordan teknologien gir dem fordeler på kort og lang sikt. Lærerne må jenvlig trigges på nettvett og holdninger for at de igjen skal ta opp temaet med ungene og ikke minst være obs på det. Stort potensiale ofte her.
- Viktig å effektivisere driften mest mulig. Når utstyret fungerer godt, blir også behovet for support hos brukerne mindre og mer tid kan brukes til kompetanseheving og support på pedagogisk bruk. Tykt Mest mulig likt. Kjøpe flere i slengen enn en nå og da. Vi ha standardisert på brukt, men i henhold til den til enhver tid gjeldene minimumsstandarden drift har for tykke klienter. Ingen skole får kjøpe selv, men de melder behov. IKT bestiller Nye maskiner kun der det er behov for det. Bærbare er alltid nye. Dårlig erfaring med brukte bærbare. Mest mulig stasjonært og kun bærbart for å komplementere og dekke et mobilt behov. Tester for tiden ut å minipcer på 10.klasse. En pc ti hver elev, utlån, kontrakt osv. driftes trådløst, imagestyrt. Imagestyring nærmest eneste alternativ. Kan være at 2008 serverne og win 7.0 kan endre på det, men pr dags dato står jeg på prinsippet fortsatt. Ved bruk av FOG har vi fått ned drifttiden på våre tykke nesten ned på nivå med tynne terminalklienter. Overgangen fra Ghost til FOG har gitt oss stor driftseffekt til ingen annen kostnad enn en linuxserver med noe lagringskapasitet. Men i dagens virtuelle verden er det nærmest ikke en utfordring å regne med. Autmatiske oppdateringer kan slåes av. Programvare Fast programpakke på elevpcer, slik at forutsigbarheten for elever og lærere er størst mulig. Bygge rutiner for endring av programpakke. Hvor meldes behov, hvem bestemmer osv. Automatiser installasjon. Sett krav til leverandørene om at programvaren skal kunne distribueres på deres løsing. Eks MS server, sotfgrid og lignende. Ingen manuelle installasjoner. (så få som mulig i hvertfall) Ingen elever må ha adminrettigheter på maskinene. Kan være en utfordring spesielt i relasjon til spesped-prog. Suppport Hvor henvender man seg om problemer med en elevepc, lærerpc lydanelgg? Hvem kan gi meg tips om hvordan jeg skal ta i bruk IKT i dette spesielle temaet? Bygg rutiner og få dem kommunisert ut. Drift vil tjene på å få silt henvedleser om elevnettet via IKT ansvarlig. Problemer med lærerpc bør taes med den enkelte lærer. Hvem spør om hva.
- Det må være enkelt å ta i bruk og høy grad av tilgjenglighet. En pc pr. elev er ikke nødvendigvis en fordel. Men 2 elever pr pc bør man ha for å kunne realisere kunnskapsløftet – Ref. Digital skole hver dag Lyd og bilde er en del av den digitale hverdagen og meå derfor tilrettelegges for i klasserommet.
- Må ha testservere Installeringer må dokumenteres slik at andre kan gjøre jobben etter deg uten å for mye plunder Wiki er et godt dokumentasjonsverktøy for systemer som har innvirkning på hverandre og for frittstående løsninger. Det bør bygges et loggsystem for supporthenvendelser slik at man kan få dokumentert hva som skal gjøres, er gjort og hvem som skal gjøre det. Gir også en pekepinn på hvo skoen trykker.
- Dette må sees i sammenheng med den pedagogiske utviklingsarbeidet som kjøres i kommunene eller skolen. Plp- prosjektstryingverktøy Årsplaner Elevproduskjoner på
- Uforholdmessig mye tid til drift av slike maskiner. Masse å hente på standardiserting
- Eks fra videregående i østerdalen