2. Tema
• Hva er hverdagsrehabilitering?
• Hvorfor er dette viktig?
• Hva skjer i Norge?
SIDE
|
| www.ergoterapeutene.org |
3. Kommunenes utfordringer
1. Ønske om aktiv aldring og
selvbestemmelse - Rett til aktivitet og
deltakelse for alle i samfunnet
2. En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste
med økt hjelpebehov i befolkningen og
manglende helsepersonell til å utføre
oppgavene.
Hvordan utløse ressurser?
SIDE 3
| 7. mar. 2014 | www.ergoterapeutene.org |
4. Den brennende plattform
(Toril Skår kommunalsjef Arendal kommune)
• Helseutfordringer og
demografi
• Økonomi
• Rekruttering
• Hvordan aktivere
innbyggernes
ressurser?
SIDE 4
| 7. mar. 2014 | www.ergoterapeutene.org |
7. Hverdagsrehabilitering
1. starter med spørsmålet:
Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?
2. har målrettet og intensivt fokus på
hverdagsaktiviteter som personen selv
tillegger betydning
3.
For mange handler det om å
4.
mestre hverdagsaktiviteter; smøre
Brukerstyring og
brødskiva, stelle seg selv, møte
5.
brukererfaring,
venner, gå på kino, lese avisa,
6.
ikke bare
handle, danse, leke med
medvirkning
barnebarn…
7.
SIDE
Aktivitet knyttes til identitet, roller,
|
| www.ergoterapeutene.org |
interesser
8. Egil 76 år,
Jærbladet
10.06.13 og 04.01.14
SIDE
|
| www.ergoterapeutene.org |
Hjelpepleier Ingrid kom innom. Hun og
Egil snakka lenge sammen.
– Vi pratet om hva som var viktig i
Egils liv. Hva han hadde lyst å få til å
mestre i hverdagen, forteller Ingrid.
– Jeg ville komme meg opp fra stolen
og klare meg selv. Jeg hadde lyst å bli
så god i foten at jeg kunne være med
å trene hesten min. Da Ingrid kom,
kunne jeg ikke være med på noen
ting. Jeg satt bare rett opp og ned. Det
var håpløst, forteller pensjonisten
9. Egil 76 år,
Jærbladet
10.06.13 og 04.01.14
SIDE
|
| www.ergoterapeutene.org |
Etter fire uker intens trening:
Egil rensker plenen for et par solgule
løvetenner. 76-åringen har begynt å
gå lange turer igjen. Nå gjør han seg
klar for hyttetur til Sørlandet.
– Denne opplevelsen har vært
veldig fin. Det kom folk hjem til meg og
viste hva jeg kunne gjøre for å bli
bedre. Det var viktig. For jeg visste
ikke selv hvordan jeg skulle komme
meg opp av stolen.
Et av målene var å trene den nye
hoppa til høsten. Egil smiler.
– Jeg har vært og besøkt henne. Det
er en fin hest. Det blir trav til høsten.
10. Hverdagsrehabilitering
– nytt tankesett og kulturendring
Fra
Til
• Hva trenger du hjelp
til?
• Hva er i veien?
• Lengst mulig i eget
hjem
SIDE
• Hva er viktige
aktiviteter i livet ditt
nå?
• Lengst mulig aktiv i
eget liv
|
| www.ergoterapeutene.org | Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
11. Hva er viktig for deg?
Krever en holdningsendring;
må bryte stereotypier!
Media gir negativt bilde av eldreomsorgen
(Huseby og Paulsen 2009)
Eldre opplever elendighetsbeskrivelser i
media og fra politikere som ubehagelige og
kjenner seg ikke igjen (Vik 2007, 2008)
SIDE 11 | 7. mar. 2014 | www.ergoterapeutene.org |
12. Faren med stereotypier:
(Zingmark 2013)
• Eldre forledes til å tro at nedsatt funksjon er en del
av alderdommen og ikke kan påvirkes
• Planlegging og organisering av omsorgstjenesten
vektlegger hva personer trenger av kompenserende
hjelp i stedet for å prioritere egenmestring og
rehabilitering
• Fastgrodde og dominerende fordommer om
alderdom og funksjonshemming styrer politiske og
faglige valg
SIDE 12 | 7. mar. 2014 | www.ergoterapeutene.org |
13. Hverdagsrehabilitering er
Hindre hjelpefeller
1.
og standardpakker
2.
3. tidlig, tidsavgrenset innsats i personens
hjem eller nærmiljø
4.
I motsetning til
tradisjonell innsats
5.
med gradvis mer
6.
kompenserende
passiv hjelp
7.
SIDE
|
| www.ergoterapeutene.org |
14. Hva er viktig for Magny 82?
Jeg dusjer, kler på meg, vasker klær,
lager mat, tar ut søpla, besøker
naboen ... Magny regner opp
hverdagslige gjøremål hjemme. Det
er ikke selvsagt at hun ordner alt
dette selv. I vår hadde hun 11,5 timer
hjemmesykepleie i uka. Nå har hun ti
minutter i måneden.
Avisa Nordland 22.10.12
SIDE
|
| www.ergoterapeutene.org |
15. Hva er viktig for Magny 82?
Nå gjør jeg akkurat det samme som før, sier
Magny fornøyd. Før, er før hun ble så dårlig
i hoftene at hun måtte opereres. Det er flere
år siden. Hun fikk vedtak på
hjemmesykepleie, ganske mye
hjemmesykepleie. De dusjet henne og hjalp
til på mange andre måter. Å gå ut etter
posten selv, var ikke å tenke på. Ned trappa
brukte hun stolheis.
-Vet du hva jeg bruker den til nå? Nå setter
jeg skittenklærdunken i 22.10.12 så går
Avisa Nordland heisen, og
jeg selv.
|
| www.ergoterapeutene.org |
SIDE
16. Hverdagsrehabilitering er
Tar ut det beste i
hver
yrkesgruppe
SIDE
|
1.
2.
3.
4. styrket involvering og samhandling
mellom ergo- og fysioterapeuter og
personell i hjemmetjenestene
5.
6.
7.
| www.ergoterapeutene.org |
17. Eldre ønsker seg tjenester
som ikke fratar dem eget
ansvar; de etterspør mer
støtte til å komme seg ut
1.
eller være aktive
Hverdagsrehabilitering er
2.
3.
(Huseby og Paulsen 2009; Vik og
Eide 2013; Witsø, mfl. 2012).
Eldre vil delta og
være aktive
4.
5. personen selv styrer deltakelse og
hverdagsmestring
Aktiviteter endres med alderen; Det dreier seg
6.
ikke om en generell tilbaketrekking, men heller
en erstatning av tidligere aktiviteter.
7.
(Daatland og Koløen 2009)
Mer aktive enn fagpersonell tror
SIDE
|
(Vik 2012, Witsø,Ytterhus og Vik 2012)
| www.ergoterapeutene.org |
18. Didrik, 84 år
Fagbladet nr 12, 2013
SIDE
|
| www.ergoterapeutene.org |
Tenk , de ville ta fra meg
matlagingen.
Didrik (84) blir lettere indignert når
han tenker tilbake på sitt første
møte med hjemmetjenesten. Han
hadde jo laget middagen selv hele
sitt voksne liv og syntes det var
helt uinteressant å se på at andre
gjorde det for ham.
19. Didrik, 84 år
Fagbladet nr 12, 2013
SIDE
|
| www.ergoterapeutene.org |
…nå er den tradisjonelle hjemmetjenesten byttet ut
med hverdagsrehabilitering i deler av Bodø, og
Kaspersen får opptrening for å klare mest mulig selv.
Målet hans er å kunne gå alene bort til
butikksenteret. For ifølge 84-åreringen er det god
terapi å komme seg ut i frisk luft og å sitte på kafe og
betrakte folk og snakke med kjente.
- Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse, slår
han fast
20. Oppsummert
Hverdagsrehabilitering forskning som
dokumenterer at innsats
SIDE
|
• er brukerstyrt
1.
• har aktivitetsmål
• skjer i hjemmet og i lokalmiljø
2. Fredericia, Odense
mfl.
• er tverrfaglig
3. (Kjellberg 2010, 2011)
har god effekt
(Kjellberg og Ipsen 2012)
(Beswick 2008, Parsons 2012, Orellano 2012,
Gitlin 2006/9, Lewin 2013, Ryburn 2009)
4. Voss, Arendal, Bodø
5.
6. bidrar til økt selvhjulpenhet i daglige
gjøremål, slik at personen fortsatt kan bo
hjemme, være aktiv i eget liv og delta sosialt
og i samfunnet.
7.
| www.ergoterapeutene.org |
21. Hverdagsrehabilitering er
1.
Gir mulighet til
utløsing av
2.
ressurser i nærmiljø
3.
Går vi fra
og sosialt nettverk,
uavhengighet til
frivillig4.
forbundethet?
organisasjoner
Gamborg 2013
5.
6.
7. mulighet for inkludering av aktuelle
nærpersoner, pårørende og frivillige
SIDE
|
| www.ergoterapeutene.org |
22. Brukeren i sentrum – men hvem er rundt?
SIDE 22 | 07.03.2014
| www.ergoterapeutene.org |
23. Brukeren i sentrum – men hvem er rundt?
Helsetjenesten
SIDE 23 | 07.03.2014
| www.ergoterapeutene.org |
24. Ulike utgangspunkt i sykehus
og kommunehelsetjenesten:
(jamfør A. Grimsmo og Læringsnettverk gode pasientforløp)
Sykehus: Diagnoseorienter, spesialist
Diagnosespesifikke forløp
Kommunen: Funksjonsorientert, generalist
Bruker/pasientsentrerte forløp
Hva er pasientens preferanse?
Hva er gjennomførbart hjemme?
Hva er viktig for deg?
SIDE 24 | 7. mar. 2014 | www.ergoterapeutene.org |
25. Helhet og sammenheng
ICF- Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse
?
SIDE
|
| www.ergoterapeutene.org |
?
26. Spørsmålet
Hva er viktig for deg?
• Er ressursutløsende
• Er helsefremmende (salutogent)
• Treffer blink, det brukerne selv er opptatt av
• Støtter personlige valg og deltakelse
• Gir en vinn-vinn-vinn-gevinst
SIDE 26 | 7. mar. 2014 | www.ergoterapeutene.org |
27. Forutsetning for å lykkes
Suksesskriterier er beskrevet i felles rapport
”Hverdagsmestring og Hverdagsrehabilitering”
(Ness mfl 2012)
Bekreftes nå av KS sin studie ved Fürst og
Høverstad (2014)
Merk:
• Politisk, administrativ og faglig forankring
• Oppfølging fra faglig ledelse – må hele tiden tiden
være på hugget, det tar lang tid å endre kultur og
holdninger
• Opplæring av team (noe mer en kick-off)
SIDE 27 | 7. mar. 2014 | www.ergoterapeutene.org |
28. Hverdags• Facebookgruppe
rehabilitering Hverdagsrehabilitering!
i Norge – et
• I løpet av våren kommer nettsida
samarbeid
www.hverdagsrehabilitering.no
• Erfaringskonferanse nov/des
Trondheim 2014
• KS-Konferanse(r) for
kommuneledere
SIDE 28 | 7. mar. 2014 | www.ergoterapeutene.org |