Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvordan kan vi møte ungdom bedre
•Télécharger en tant que PPT, PDF•
1 j'aime•690 vues
Forelesning om de vanligste psykiske helseplagene hos ungdom, om en verden i endring, og hvordan vi best kan hjelpe ingdommen.
Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
En vedette
En vedette (16)
Similaire à Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvordan kan vi møte ungdom bedre
Similaire à Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvordan kan vi møte ungdom bedre (20)
Plus de Svein Øverland
Plus de Svein Øverland (20)
Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvordan kan vi møte ungdom bedre
- 1. Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, -og hvordan kan vi møte ungdom bedre Svein Øverland www.superego.as psykologivirkeligheten.blogspot.com @sveinoeverland
- 2. Barnepsykologer bør være barnslige Barnepsykologien bør være nysgjerrig
- 4. Den pre-digitaliserte verden • Vi klatret i trær • Vi bygde trehytte • Vi lekte ”boksen går” • Vi fanget rumpetroll • Vi snekret og kjørte kassebil • Vi hengte oss på bilene på glatta • Vi lot brøytebilen drukne oss i snø • Vi lagde ”gniksbåter” og lot oss drive avgårde
- 6. De vanligste diagnosene • Angst- og depresjon • ADHD • Atferdsforstyrrelser • Traumerelaterte lidelser
- 7. Diagnoser er ofte nødvendige, men aldri tilstrekkelige • En diagnose har verdi utfra sin funksjon: bedre forståelse bedre prediksjon Bedre behandling
- 8. ”flink pike”-debatten • Ungdommen ruser seg og slår hverandre mindre, og er flinkere i alt, - men er mer deprimerte • …eller?
- 9. Det er normalt å føle seg unormal
- 11. ”flink pike”-revisited • Jenter med depressive plager gjør mer lekser, men sammenhengen er svak • Det er derimot en sterk sammenheng mellom å sjelden eller aldri gjør lekser og depressive vansker uansett kjønn) og uavhengig av karakterer
- 12. ”Ganske eller veldig plaget”
- 13. Andel med depressive vansker
- 14. Ungdom som sliter har • Vær forsiktig med klassifikasjoner, men obs: lav foreldretillit dårlig familieøkonomi få venner (”ikke-digitale”)
- 15. Ungdata Stavanger (2014) De isolerte Ungdom som er sosialt isolerte, ofte med erfaring fra ekskludering eller mobbing, med over gjennomsnittet skjermtid Risiko-ruserne • Ungdom som er i opposisjon til skolen, aktive på områder uten foreldre kontroll, tidlig debut med rus, og negative opplevelser ifm rus
- 16. Barn som pårørende • Også barn er pårørende, men de er ofte usynlige • Barn av foreldre med psykiske lidelser: 115 000 (10,4 %) • Barn av foreldre med alkoholavhengighet: 30 000 ( 2,7 %) • Barn av innsatte i fengsler 6000 - 9000
- 17. Utviklingstrender • Ung i Norge- undersøkelsene som ble gjennomført 1992, 2002 og 2010, viser at det har vært en fordobling av depressive plager blant gutter fra 1992 til 2002, mens verdiene har holdt seg stabile fra 2002 til 2010 (von Soest 2012) • Men jenter har uansett alltid hatt høyere verdier på depressive vansker og negativt selvbilde
- 18. Bruken av antidepressiva øker (og mest blant unge)
- 19. Hvem ville du ha snakket med?
- 20. Hvorfor ber de ikke om hjelp? • Vi vet ikke så mye om det… • Stigmatisering • Manglende tilbud • Manglende tilpassede tilbud • Manglende tillit til at man kan få hjelp • Manglende tro på at man fortjener hjelp • Tidligere dårlige opplevelser av å få hjelp
- 21. Å få hjelp er skummelt
- 22. Skam kan være synlig,
- 23. , men oftest ikke
- 25. Folk med psykiske lidelser • er ikke svakere enn andre • De er sterkere
- 26. Ord er overdrevet • De voksne spør om teknikker og barna om triks • Men ord er overdrevne og teknikker gjør deg trist • All erfaring og mye forskning viser at barn og ungdom trenger voksne som er ærlige å tydelige
- 28. Paraverbalitet • Det var ikke det jeg sa • Det var ikke det jeg sa • Det var ikke det jeg sa • Det var ikke det jeg sa
- 32. Å være der den Anden er
- 33. ”Psy app-psykolog” 03.12.15 Svein Øverland
- 35. nett-psykolog
- 37. Spill-psykolog
- 39. Gamification • Å bruke kunnskap og knep fra spillteknologi • med formål å tilpasse behandling, • særlig til de vi ikke er så flinke med
- 41. To eksempler
- 42. Susan Fiske VARM DYKTIG KALD INKOMPETENT ”Mennesker deler inn folk i stereotypier på grunn av ett grunnleggende behov for trygghet og beskyttelse (Fiske, 2011)
- 44. Simulering
- 45. Det skal så lite til • Voksne gjør det ofte vanskeligere enn nødvendig Guttedager på helsestasjonen Mannlige lærere som gir litt ekstra
- 46. Skole + Helse = SANT
- 48. Vi kan ikke vente på helsesøstrene • De fleste foreldre gjør så godt de kan, vi kan hjelpe dem til å bli bedre • Lærernes bidrag er undervurdert, særlig de mannlige • Helsetilbudet må bli mer tilpasset, inkludert digitalisert og gamifisert
- 49. Douglas Adams • Anything invented before you were born is natural, normal and ordinary • Anything invented between when you are 15 and 35 are new and exciting and you want to make a career out out it • Anything invented after you are 35 are un- natural, un-normal and against the order of things
- 51. God tur!!! • ”Hei, sa Sniff. jeg har funnet min egen vei. Den ser farlig ut. . Hvor farlig? spurte Mummitrollet. . Jeg ville nærmest si enormt farlig, svarte det vesle dyret Sniff alvorlig. . • Da må vi ha med oss niste, sa Mummitrollet. Og saft”.
Notes de l'éditeur
- ”Når begynner terapien?”
- Majoriteten av ungdommene i undersøkelsen hadde ikke symptomer på depresjon og angst, men i gjennomsnitt hadde hver fjerde ungdom de siste to ukene opplevd tristhet, ensomhet, lav selvfølelse, tretthet og uro. Mellom 10 og 20 prosent hadde perioder hvor de følte seg lite verdt, var lite glade og følte seg generelt ensomme. Få ungdommer rapporter å ha deltatt i mer alvorlige normbrudd som å true til seg penger eller å ha gått med våpen. Det er likevel vanlig å bryte noen regler, og forekomsten øker i slutten av ungdomsårene. Vektøking, slanking, misnøye med kropp og utseende er blant de viktigste sårbarhetsfaktorene for utvikling av spiseforstyrrelser. 29 prosent av jentene og 7 prosent av guttene i TOPP- studien oppga at de var opptatt av å bli tynnere. Det var langt flere jenter enn gutter som gikk på diett, og som trimmet for å gå ned i vekt. Nær halvparten av jentene og 19 prosent av guttene oppga at de var misfornøyd med kroppen sin. Hver tredje 14 -15 åring syntes at det var vanskelig å få venner. Mange var i tvil om andre likte dem. Totalt fortalte 10 prosent av ungdommene at de i blant lever med svært alvorlige belastninger i hjemmet.
- For aldersgruppen 15-19 år viser tall fra Reseptregisteret at det var en sterk økning i antallet som brukte antidepressiva i perioden fra 2004 til 2013. Blant unge gutter økte antallet fra cirka 1300 til 1800 brukere (44 prosent økning) og blant unge jenter fra cirka 2800 til 4100 brukere (48 prosent økning) (Reseptregisteret, 2014). Blant de som var 20 år og eldre var økningen på 11 prosent (kvinner) og 13 prosent (menn).
- Det guttene legger vekt på er ikke tradisjonell maskulinitet, men at de mannlige lærerne gir dem emosjonell støtte, at de snakker med dem om følelser og at de i tillegg hjelper dem med å løse praktiske problemer og konflikter (Godø 2013)