Roadshow novermber 2014: Alle skal med /ved Malin Rygg
•Télécharger en tant que PPTX, PDF•
1 j'aime•611 vues
Presentasjon av tilsynet og regelverket for universell utforming av IKT
Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Similaire à Roadshow novermber 2014: Alle skal med /ved Malin Rygg
Similaire à Roadshow novermber 2014: Alle skal med /ved Malin Rygg (20)
Plus de Tilsyn for universell utforming av ikt
Plus de Tilsyn for universell utforming av ikt (14)
Roadshow novermber 2014: Alle skal med /ved Malin Rygg
- 1. Alle skal med Malin Rygg Tilsyn for universell utforming av IKT OSLO - KRISTIANSAND – TRONDHEIM – BERGEN NOVEMBER 2014 Tilsyn for universell utforming av IKT
- 4. «En forutsetning for økt bruk av IKT er at løsningene blir tilgjengelige for alle.» © Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
- 5. Norge er digitalt • Digitale offentlege tenester • Innbyggarane er på nett • Ikkje-diskriminerande internett Tilsyn for universell utforming av IKT
- 6. Tilsyn for universell utforming av IKT
- 7. Det gjeld fleire enn du trur
- 9. Tilsyn for universell utforming av IKT
- 10. 2001 Tilsyn for universell utforming av IKT
- 11. 2005 Tilsyn for universell utforming av IKT
- 12. 2008 Tilsyn for universell utforming av IKT
- 13. Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova Likestilling uavhengig av funksjonsevne: • likeverd • like muligheter og rettigheter • tilgjengelighet • tilrettelegging Tilsyn for universell utforming av IKT
- 14. Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova «Loven skal bidra til nedbygging av samfunnskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.» Tilsyn for universell utforming av IKT
- 15. 2013 Forskrift Tilsyn for universell utforming av IKT
- 16. Kven gjeld det? Statlig sektor Tilsyn for universell utforming av IKT
- 17. Statlig sektor Kommunal sektor Tilsyn for universell utforming av IKT Kven gjeld det?
- 18. Kven gjeld det? Statlig sektor Tilsyn for universell utforming av IKT BAKER Privat sektor Kommunal sektor
- 19. Statlig sektor BAKER Privat sektor Kommunal sektor Lag og organisasjonar Tilsyn for universell utforming av IKT Kven gjeld det?
- 20. Kva seier forskrifta? «Med universell utforming menes at utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i IKT er slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.» Tilsyn for universell utforming av IKT
- 21. Tilsynet for universell utforming av IKT © thinkstock.com
- 22. Nettløysingar og automatar Tilsyn for universell utforming av IKT
- 24. © thinkstock.com Retta mot allmenta i Norge
- 25. Juli 2014 Tilsyn for universell utforming av IKT
- 26. 2021 Tilsyn for universell utforming av IKT
- 27. Tilsyn Kunnskapsgrunnlag Informasjon Regelverk
- 28. Tilsyn «all aktivitet eller bruk av verkemiddel som blir sett i verk for å følgje opp intensjonane i regelverket» Tilsynsmeldingen Risikobasert tilsyn skal rettast mot område med låg etterleving av regelverket eller område som verkar inn på store brukargrupper og som er vesentleg for lik deltaking i samfunnet
- 29. Tilsynsmetodar Områdeovervåkning Stikkprøvetilsyn Revisjon Meldingstilsyn
- 31. Stikkprøvetilsyn Retta mot nettstaden eller automaten til enkeltverksemder Uavhengig og dokumentert kontroll av deler av IKT-løysinga Vurderer løysinga opp mot forskiftskrava Tilsynet for universell utforming av IKT
- 32. Sanksjonar Plan for retting Legges fram fra verksemda Tilsynet for universell utforming av IKT Pålegg om retting Dagbøter
- 33. Korleis bygger vi kunnskapsgrunnlag? Kunnskap -Vårt analytiske fundament
- 34. Statusmåling på nett • Over 300 nettstader på 3 månader • Statleg sektor • Kommunal sektor • Privat sektor • Førebels resultat i desember • Difi-rapport 1. kvartal 2015
- 35. Eit samfunn utan digitale barrierar kurs.difi.no Digitaliseringsfrokost 15. desember 2014
- 36. Tilsyn for universell utforming av IKT
- 37. Tilsyn for universell utforming av IKT
Notes de l'éditeur
- Velkommen til dette informasjonsmøtet om universell utforming av IKT. Mitt namn er Malin Rygg – Eg kjem frå tilsynet for universell utforming av IKT, som er ein del av Difi. I vinter hadde me ei kjennskapsundersøking. Den viste at det er få bedrifter som kjenner til at det er eit nytt regelverk om universell utforming av IKT på plass, og endå færre som kjenner til innhaldet. Derfor har me lagt ut på vegen, og tek dette som me har kalla eit roadshow – 4 byar på 4 dagar for å spre kunnskap, informasjon og motivasjon. Derfor er me så kjempeglade for at alle de har tatt turen – me håpar at du går her ifrå med litt meir kunnskap og motivasjon til å kunne snakke med dine kundar og di verksemd om uu!
- Følg oss gjerne på Twitter. Vi har brukarnamn @uudifi og brukar hashtag #uuroadshow for dette informasjonsmøtet.
- Teknologien er ein stadig større del av kvardagen vår, enten vi vil eller ikkje. For dei fleste av oss er etterkvart eit liv utan internett blitt utenkeleg. Men overgangen til ein digital kvardag krevjande for mange, digitale skilje som gjer at ikkje alle kan delta. store konsekvensar å bli utestengt frå dei digitale arenaene i samfunnet.
- Regjeringserklæringens visjon er eit samfunn der alle kan delta. Regjerningen satsar på digitalisering som verkemiddel for å effektivisere og forenkle offentlege tenester. ei døgnåpen offentlig forvaltning. Digitalisering for høgare kvalitet i tjenestene, og ein enklare kvardag for dei fleste. Men det er då ein forutsetning at tenestene blir tilgjengeleg for alle. Viktig å huske at digitalisering også kan bety betre tilgjengelegheit for mange. Eit papirskjema er ikkje tilgjengeleg for deg som er blind, medan eit digitalt skjema som er rett koda er det.
- Regeringens politikk om at Norge er digitalt er ein videreføring av stortingsmeldinga Digital agenda frå 2013. Offentlege tenester skal vere digitale Innbyggerane skal vere på nett brukt internett. 69 % for 10 år sidan 95 % i fjor Blant dei eldste (75-79 år) steig talet frå 16 % til nesten 60 %. Internett skal vere ikkje-diskriminerande
- For å nå målsetninga i Digital agenda om eit digitalisert samfunn, er det ein føresetnad at alle kan bruke tenestene. Me har alle ulike føresetnader: ulik alder, utdanningsnivå, erfaringsnivå, kognitive evner, Vi har ulike funksjonsnedsettingar – midlertidige og varige…
- 17% av dei mellom 16 og 66 år -
- 0,5 million innbyggarar – det er derfor vi seier at alle skal med Dette er grunntanken med universell utforming
- MERKNAD: Eirik har ingen problem med å sjå/forstå/tolke denne når begynte vi å tenke på universell utforming som ein del av eit regelverk i Norge? I 2001 kom den offentlige utredningen fra bruker til borger. To ting skjer her: Vi begynnar å tenke lovfesting som virkemiddel og universell utforming som strategi. Dette er første gong det i lovsamanheng vert fokusert på å gå frå å vera ein «brukar» til å bli ein deltakar på linje med alle andre borgarar. I tillegg blir universell utforming løfta fram som ein strategi for nedbygging av samfunnsskapte barrierer.
- I 2005 blir forslaget om lov på området utreda under tittelen Likeverd og deltaking. Det vart peikt på at likeverdig tilgang på IKT var avgjerande for funksjonshemma si deltaking i samfunnet.
- Diskriminerings- og tilgjengelighetslova vart vedteken i 2008
- Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Likestilling innebærer: a) likeverd b) like muligheter og rettigheter c) tilgjengelighet og d) tilrettelegging.
- 1. Juli 2013 kom forskrift om universell utforming av IKT Den seier at IKT skal vere universelt utforma og innheld krav til korleis utforminga skal vere. Same dato vart tilsyn for universell utforming av IKT oppretta.
- Det gjelder Staten Kommunal sektor Privat sektor Lag og organisasjoner
- I forskriften er universell utforming definert som «at utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i IKT er slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.»
- Så kva er IKT: Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar Leksjon i klarspråk der altså Det som er viktig å merke seg er at det er ein svært vid definisjon, og den er meint å vere teknologinøytral.
- Forskriften om universell utforming av IKT gjer likevel ei avgrensing: Den gjeld nettløysingar men dette er også teknologinøytralt slik at det ikkje har betydning om du t.d. brukar ein mobil plattform for å få tilgang til løysinga. Inkluderar også appar som er nettløysingar Sjølvbetjeningsautomatar som typisk minibankar, betalingsautomatar, billettautomatar, vareautomatar o.l.
- Det skal vere del av verksemda si hovudløying. Mange verksemder har både: Nettside gjerne med nettbutikk og Eitt eller fleire fysiske lokale der Verksemda tilbyr informasjon og tenester til allmenta Ofte er både fysisk lokale og nettsida hovudøysingar. Det er ikkje krav om nettbutikk for at nettsida skal vera ei hovudløysing. Bank Nettsida Skranketenester Minibankar Betalingsterminalar Hotell Ringa for å få informasjon om hotellet og bestilla rom Bruke nettsida for å finne informasjon om hotellet og booka rom
- Skal vere retta mot allmenta i Norge: offentlegheita/publikum Stor, ubestemt krins av personar Ei grense mot den private sfæren Nettsida treng ikkje retta seg mot alle innbyggarar Bestemte målgrupper – kundegrupper T.d. bedrift til bedriftsmarkedet Sider som krev innlogging kan og vera retta mot allmenta - typisk her er nettbank
- Og frå 1. juli i år fører vi tilsyn med nye IKT-løysingar.
- Det er satt ei 7 års innførings tid for at ein skal få ein naturleg innfasing av regelverket i samanheng med skifte av enkeltløysingane Så ser vi framover, så skal - frå 2021 all IKT i Norge vere universelt utforma.
- Vi i tilsynet i Difi jobbar med å føre tilsyn måle status på kor langt uu er komen i dag. Dette er del av tilsynet si områdeovervaking. Ikkje minst jobbar vi med å informere om regelverket og å gi veiledning i korleis oppnå ei uu løysing Regelverk
- Kva er å drive tilsyn? I vid forstand er begrepet tilsyn: all aktivitet eller bruk av verkemiddel som blir sett i verk for å følgje opp intensjonane i regelverket. Vi vil basere oss på eit såkalla risikobasert tilsyn, det vil seie at vi fører tilsyn etter ei vurdering av kva som totalt sett fører til at føremålet med diskriminerings- og tilgjengelegheitslova og forskrifta om universell utforming av IKT blir teke i vare på best muleg måte. Det betyr at tilsynsaktiviteten skal rettast mot område med låg etterleving av regelverket eller område som verkar inn på store brukargrupper og som er vesentleg for lik deltaking i samfunnet
- Vår tilsynsmetode vil kvile på 4 pilarer: områdeovervåking: stikkprøvetilsyn: revisjon: meldingstilsyn: I tilsynets første år skal me berre bruke dei to første.
- Kva er områdeovervaking? Innsamling og systematisering av informasjon om sektorar, bransjar, marknader og status. Tilsynets områdeovervaking omfattar: Statusmålingar og volumtestar Systematisering og analyse av Spørsmål og svar på epost og telefon Eksterne møter med bransje og brukarorganiasjonar Innhenting av rapportar/utredningar som markedsanalysar, status i andre land osv.
- Inspeksjon retta mot enkeltverksemder. Testar ein del av ei side – det er temabasert tilsyn: t.d. skjema for nett eller tastatur for automat. Vi verifiserar då løysinga opp mot krava i t.d. WCAG og utarbeidar ein rapport som viser avvik.
- Dannar grunnlaget for verksemda sin plan for retting. Dersom den er god og sannsynleg vil føre til samsvar – avsluttar tilsynet. Pålegg om retting med frist Dagbøter inntil feilen er retta. Det skal ikkje lønne seg å ikkje utbetre feila.
- Her ser de testlaben vår der vi i haust gjennomfører ein stor undersøkelse av norske nettstader. Få kunnskap om status for universell utforming av IKT (WCAG), spesifisert på Innhaldstypar/funksjonalitet Sektorar/bransjar Brukargrupper/brukarkarakteristika Bidra til at tilsynet har eit analytisk fundament for Risikobasert tilsyn Informasjon og rettleiing områdeovervaking og statusoversikter
- Vi testar over 300 nettstader på 3 månader Førebels få tal på privat sektor. Offentleg sektor – kvalitet på nett. Spente på resultata som kjem i desember. Vert publiserte i ein difi-rapport 1. kvartal 2015
- I tillegg jobbar me med informasjon – vår hovedkanal for informasjon er uu.difi.no På uu.difi.no finn du informasjon om regelverket, standardane og krava.
- Me jobbar også med regelverket. Bidrar i høyringar og ser på status i andre land. Som eit eksempel kan eg nevne ei utgreiing vi jobbar med om utdanningsområdet i Norge. Utdanningssektoren er per i dag unnteke i forskrifta, vi utgreiar no om utdanning burde vore omfatta og kva samfunnsøkonomiske konsekvensane ei eventuell utviding av området vil ha EU jobbar med tilsvarande regelverk som truleg kjem i løpet av 2016.
- Vi håpar jo at alle i framtiden vil tenke slik ….og ikkje slik. Slik dette er så godt illustrert av Christoffer i Making Waves.