12. Programmer med H&O i Forskningsrådet Vitenskap Frie prosjekter/ YFF/SFF/infrastr. Klinisk forskning Psykisk helse Folkehelse Helse- og omsorgstjenester / aldersforskning Rusmiddelforskning Miljø, gener og helse Stamcelleforskning Kreft NevroNor/Unikard Evalueringer Global helse Aldersforskning/ velferd FUGE Sykefravær Verdikt BIA FIFOS Forny Mat SFI Skattefunn Har innovasjonsforskning Blir presentert i dag Innovasjon Satsinger
13. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Budsjett helse-SFIer: 2007: ca. 30 mill kr 2008: ca. 49 mill kr Statistikk for innovasjon Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Naturgass – prosesser og produkter Betonginnovasjon Neste generasjons søkeverktøy Havbruksteknologi Stamceller i kreftbehandling Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Måleteknikk og sensorteknologi Integrerte operasjoner i oljefelt Neste generasjons produksjonsteknikker Medisinsk bildebehandling Telemedisin Sikre og kosteffektive konstruksjoner
15. NFRs vekstforslag 2011 i forhold til Forskningsmeldingens prioriteringer +100 +102 +190 (Mill. kr)
16.
17.
18. Innovajonsprosjekter som førkommersiell anskaffelse Leverandør A,B,C,D,E eller X FASE 1 Problemskisse FASE 2 Prototype FASE 3 Førkommersielle produkter/tjenester Unntak fra anbudsregler Vanlige anbudsregler gjelder Bedrift / off. inst. C FASE 0 Forskning Førkommersielle anskaffelser FASE 4 Kommersielle Produkter/tjenester Innovative anskaffelser Unntak fra anbudsregler Unntak fra anbudsregler Anbuds-reglene gjelder ikke Forskningspartner Bedrift / off. inst. B Søker: Bedrift eller offentlig institusjon A Annen type partner
19.
20.
Notes de l'éditeur
Verdt å merke seg: Norge utmerker seg som meget dedikert når det gjelder strategier for innovasjon i helse og omsorgssektoren, men ligger litt etter når det gjelder programmer. Dere vil se litt mer om dette i lysarkkopiene dere kan laste ned etter møtet.
Grov oversikt over relevant ansvar og innsats når det gjelder arbeidet for IOS. FIFOS og VIOS har vært inne i bildet med helsefokus, men avsluttes i år. Det er foreslått ny satsing på 20 mill kr pr år med vekt på innovasjon i den offentlige delen av helsesektoren.
To interessante dimensjoner: - Innovasjon med og uten forskning. Vi støtter med. - Innovasjon drevet av behov, innovasjon drevet av en idé eller nyskaping. En utfordring at det kan være lang tid fra et begrunnet potensial til verdiskapingen lar seg måle.
Forskning for innovasjon innen helse er et godt eksempel på satsing på tvers av programmer og aktiviteter. Alle divisjonene er involvert. Det er et godt eksempel for hvordan satsinger mot andre offentlige sektorer kan gjøres. Før-kommersiell FoU utnyttes i dag hver gang et offentlig foretak deltar i en OFU eller et Forskningsrådsstøttet innovasjonsprosjekt.
Over de siste årene er det introdusert flere nye virkemidler for forskningsbasert innovasjon, fra brukerstyrte prosjekt tildelt i åpen konkurranse til det rettighetsbaserte Skattefunn.. I 2007 er nye sentre for forskningsdrevet innovasjon, SFI-er, i gang. På alle disse tre arenaene hevder helseprosjektene seg sterkt. Dette indikerer høy modenhet og kompetanse og en høy innovasjonsaktivitet. Tendensen sees også i andre land. Forskningsrådet hjelper søkere til å kvalifisere seg med søknader om innovasjonprosjekter innen eHelse og eInkludering til EU.
To dimensjoner: Forskningsdrevet innovasjon Forskningsstøttet innovasjon Prosjektene kjennetegnes med høyt nyskapingspotensial OG høyt verdiskapingespotensial = høyt innovasjonspotensial Og ett dilemma: Innovasjone er lik høy ambisjon,ganske lav suksessrate, men veldig mye nyttig resultater underveis. Vi bidrar til at det blir god forskning med gode resultater – uansett. Forskning for innovasjon = å skape anledning for å løse ut stor verdiskaping med grunnlag i forskning.
* - Det er vanskelig å anslå Skattefunn-tall for 2009 fordi antall og størrelse på prosjekter utvikler seg dynamisk gjennom året. Tallet er derfor betydelig dårligere fundert enn øvrige 2009-tall. Beregningen baserer seg på formell opptelling av innovasjonsprosjekter som er merket med helse som en hovedfokus og fordeler seg slik som i tabellen. Her vises at støtte gis fra flere programmer. SkatteFunn og Sentrene for forskningsdrevet innovasjon er ganske nye, men store og viktige. Disse retter seg også i all hovedsak mot næringslivet, og de har en positiv påvirkning på offentlig sektor som utgjør det dominerende markedet innenlands for disse bedriftene. Tallene viser en forholdsvis sterk stigning over årene. Dette skyldes både to nye signifikante tiltak, at rammene for flere av programmene har økt og at antall søknader innenfor helse er stabilt eller stigende og at disse søknadene hevder seg bra sammenliknet med søknader innen andre fagområder i de samme programmene. Støtten går i alt overveiende grad til initiativer til innovasjon og næringsutvikling i privat sektor. I 2007 gikk ca 10 mill kr til forskning for innovasjon i offentlig sektor. Den offentlige delen av sektoren stimulerer i liten grad til innovasjon og fornying gjennom forskning. Tendensen for 2008 og 2009 er fallende. Det er svært få søknader fra offentlig sektor i det eneste programmet som er åpen for dette, VERDIKT. Andelen deltakelse fra partnere i offentlig sektor framgår ikke av denne tabellen, men vil bli gjenstand for en egen analyse.
Innovasjonsprosjekter finnes i Helse- og omsorgstjenester (Senter for elektronisk pasientjournal), Global Helse
Helse-sfi-er i fet rødt, sfi-er delvis helserelatert i rødt.
her er det dobbelttelling av noen tall slik at NFRs vekstbudsjett er ikke summen av alle de gule del-søylene
Group of European procurers Pool public demand and specify needs Manage procurement process Share risks and benefits together and with suppliers Cost shared, IPR shared, knowledge shared Compatible with procurement directives and state aid Exception to procurement directives Legally defined as procurement of ‘R&D Services’ Possibility to restrict to ‘European wide offers’ Possibility to apply at European and Member States level Need for incentive to support the framework
