Recommandé
Contenu connexe
Tendances
Tendances (20)
En vedette
En vedette (20)
Similaire à Romantikk og nasjonalromantikk
Similaire à Romantikk og nasjonalromantikk (17)
Romantikk og nasjonalromantikk
- 4. VIKTIGE SÆRTREKK • Guddommelig helhetsforståelse (panteisme) • Dikteren et geni • Kan vise forbindelsen til oversanselig verden • Naturen i sentrum, naturen lever • Følelser, fantasi, folkeliv • I Norge: Debatt om grunnlov og Norges fremtid
- 5. REAKSJON MOT FORNUFT OG KONTROLL • Lei av opplysningstidens ensidige fornuftsdyrking • Følelser, drømmer og fantasi i sentrum • Skille sanseverdenen og verdenen bak det vi ser • Fantasi like viktig som det nyttige • Brøt med tradisjonelle regler i kunst • Fordi dikteren var et geni • Kunne skrive med frie vers bl.a. • Idoliserte bønder, barn og gale • Disse er «ekte» og ikke korrumpert av sivilisasjonen
- 6. FLERE SÆRTREKK • 1. Tilværelsen er guddommelig • Gud er i alt og kan ikke forstås av fornuft alene • Verdenssjelen gjennomsyrer alt • 2. Dikteren er et geni • Bare han kan vise oss den skjulte, åndelige verden • 3. Naturen lever og har sjel • Besjeling av natur (Jf. En Vaarnat) av Welhaven
- 7. SJANGRE I ROMANTIKKEN • Klart viktigst: lyrikk • Overlegen sjanger for formidling av følelser • Bruk av symboler og bilder viktig • Prosatekster med et tydelig jeg mer i sentrum • Brevromaner, dagboksromaner • Mystiske, gotiske romaner • Interesse for det mystiske, middelalderske • Mary Shelley: Frankenstein
- 8. L A G E R K U N S T I G M E N N E S K E A V L I K R E S T E R , M E N M I S T E R K O N T R O L L . H E R S T A R T E R S K R E K K S J A N G E R E N F O R F U L L T ! SKREKKROMAN ELLER SCIENCEFICTION-ROMAN
- 9. NORGE ETTER 1814 – VEIEN VIDERE? • Språk • Debatten kom senere • Holde på dansken (Welhaven) • Bruke norske ord? (Wergeland) • Litteratur/kultur • Embedsmennene hadde sterke bånd til Danmark • Hadde mye makt • Skulle bøndene mer med språklig og kulturelt? • (90 % var knyttet til jordbruket)
- 10. HENRIK WERGELAND • Opplysningsmann og romantiker (mest) • Opplysningsmann • Ville endre samfunnet til det bedre • Kjempet for å opplyse/utdanne bøndene • Tok parti for undertrykte og småfolk
- 11. ROMANTIKEREN WERGELAND • Mange romantiske kjærlighetsdikt • Impulsiv i skrivemåten – blant annet frie vers • Masse følelser og fantasi • Se «Min vivs hjemkomst» • Finner håp i døden i møtet med Gyllenlakken • Skapelsen, Mennesket og Messias • 700 siders epos fra skapelsen til oppstandelsen • Kompliserte bilder • Frie vers og kompliserte bilder var mislikt av Welhaven
- 12. WELHAVEN, ROMANTIKER OG KLASSISIST • Mange typiske romantiske trekk • Naturen lever og er ånd (felles med Wergeland) • Konservativ (klassisist) i form (det ytre) • Ville ha klare og tydelige bilder • Ikke frie vers • Her mente han at Wergeland syndet • Opptatt av minner, erindring • Kunstsynet vises i diktet «Digtets Aand» • Faste former og klare bilder • Kunstneren geniet som kan formidle det «uutsigelige»
- 13. VENSTRE- OG HØYREROMATIKK Wergeland (venstre) • Frigjøring noe ytre • Positiv til franske revolusjon • Opptatt av å se fremover • Opptatt av politikk Welhaven (høyre) • Frigjøring noe indre • Negativ til franske revolusjon • Tilbakeskuende • Ikke opptatt av politikk
- 14. PATRIOTENE OG INTELLIGENSPARTIET • Patriotene: støttet det norske • Wergeland • Ville gradvis kvitte seg med dansk påvirking • Bygge opp en egen norsk kultur • Styrke bondens stilling som bærer av det «norske» • Intelligenspartiet: holde på båndene til Danmark • Welhaven og embedsmennene • Kulturell fordel å holde på bånd til Danmark med rik kultur • Må få impulser utenfra
- 15. STUMPEFEIDEN • Intens debatt om dikting og kunstens vesen • Welhaven skjelte ut Wergeland for kaotisk skriving • Welhaven skjelte også ut dumme nordmenn • «Norges Dæmring» (1834) • Mente fornuften skulle styre skrivemåten • Wergeland brøt med dette gjennom frie vers • Wergeland uenig • Mente Welhaven la for stor vekt på det ytre • I dag: forskerne sier at Wergelands bilder ikke var så kaotiske
- 16. NASJONALROMANTIKKEN • Romantikken dyrket det det ekte, opprinnelige • Landet, folkelivet, det nasjonale i sentrum • Naturen lovprises • Romantisering av bonden • Det opprinnelige, sambandet til norrøn tid • Interesse for folkets kunst, folkedikting • Herder: «folkeånden» • Denne fantes i de brede lag i folket: bønder • Henger hos oss sammen med 1814 • Behov for nasjonsbygging
- 17. INNSAMLING • Eventyr • Asbjørnsen og Moe • Folkeviser • Landstad og Krøger • Folkemelodier • Lindeman • Språk • Aasen
- 18. HVA GJØR EN TEKST NASJONALROMANTISK? • Trekk fra folketroen • Motiv fra norsk natur • Gamle sagn trekkes gjerne inn • Aasgardsreien av Welhaven • Trekk fra folkeviser kunne brukes • «Lokkende Toner» (ettersleng fra folkevise brukt) • Sentrale nasjonalromantikere • Welhaven • Jørgen Moe • Wergeland var mer universell romantiker
- 19. «ÅSGÅRDSREIEN»
- 20. «HØYFJELL»
- 22. «FRA STALHEIM»
- 23. «SLINDEBIRKEN»
Notes de l'éditeur
- Viktig poeng: Norge ble ganske plutselig en egen stat i 1814, så debatten kom brått på, men var nødvendig. Dette skal vi lære mer om senere når vi skal ha om språkhistorie.
- Peter Arbo, bygger på sagnet om Oskereia
- Hans Gude
- Gjengir norsk flora og klyngetun. Majestetiske fjell.
- Thomas Fearnley – treet stod på en hellig gravhaug fra norrøn tid. Lå nært det kjente slagstedet Fimreite.